Den britiske og Den norske regjering har ut fra ønsket om å fremme den internasjonale godstransport på veg mellom og i transitt gjennom de to land blitt enige om følgende:

I denne overenskomst forstås ved

• «transportør», enhver som enten i Storbritannia eller i Norge har tillatelse i henhold til nasjonale lover eller bestemmelser til å utføre godstransport på veg for fremmed eller egen regning, og henvisninger til transportør i en avtalestat skal gjøres i henhold til denne definisjon,
• «godskjøretøy», et kjøretøy som kjører på veg som har kraftmaskin til fram­drift, og som
  • er konstruert eller egnet til bruk og som brukes til godstransport på veg,
  • er registrert i en av avtalestatene,
  • under en internasjonal godstransport på veg midlertidig befinner seg på den annen avtalestats territorium for å levere eller hente gods på et eller annet punkt i dette territorium eller som kjører i transitt gjennom terri­toriet og
  • som eies eller disponeres av eller på vegne av en transportør som er auto­risert i den stat kjøretøyet er registrert som godskjøretøy,

  eller en tilhenger eller semi-tilhenger (semi-trailer) som er beregnet for kopling til et kjøretøy som fyller betingelsene fra i) til iv) ovenfor,

• «territorium», i relasjon til Storbritannia: England, Wales, Skottland og Nord- Irland,
• «kompetente myndigheter»,
  • i Storbritannia:  Ministry of Transport, London, og
  • i Norge:  Samferdselsdepartementet.

En transportør fra en avtalestat kan uten ytterligere tillatelse fra den annen avtale­stat midlertidig føre inn et tomt eller lastet godskjøretøy til denne annen avtalestat for å utføre godstransport, inklusive returtransport:

• mellom ethvert punkt i en avtalestat og ethvert punkt i den annen avtalestat,
• i transitt gjennom den annen avtalestat, og
• mellom ethvert punkt i denne annen avtalestat og ethvert punkt i et tredjeland, forutsatt at slik transport ikke er i strid med overenskomster om vegtransport som er i kraft mellom en av de to avtalestater og vedkommende tredjeland.

Det er forbudt for transportører fra en avtalestat å utføre godstransport mellom punkter som ligger i en annen avtalestat.

Transportører fra en avtalestat skal ved kjøring i annen avtalestat overholde de nasjonale lover og bestemmelser som er gitt i denne stat angående transport og tra­fikk på veg.

• I tilfelle av overtredelser av bestemmelsene i denne overenskomst av et gods­kjøretøy eller av føreren av et slikt kjøretøy, kan den kompetente myndighet i den avtalestat der overtredelsen har funnet sted, melde fra om overtredelsen til den kompetente myndighet i den annen avtalestat.  Sistnevnte myndighet kan i den utstrekning den finner det nødvendig, ta lovhjemlede skritt mot overtrede­ren.
• Den kompetente myndighet som mottar slik melding, skal så snart som praktisk mulig underrette den kompetente myndighet i den annen avtalestat om hva som er foretatt mot overtrederen.
• Domstolene eller kontrollmyndighetene i en avtalestat der en overtredelse har funnet sted, kan vedta lovhjemlede åtgjerder uten hensyn til bestemmelsene i denne artikkel.

• På forespørsel fra en kompetent myndighet skal den annen frambringe alle rele­vante opplysninger som med rimelighet kan skaffes angående utviklingen av den trafikk overenskomsten regulerer.
• På forespørsel fra en av de kompetente myndigheter skal representanter fra begge myndigheter møtes til en gjensidig passende tid i en sammensatt kommi­sjon for å vurdere nevnte trafikk.

• Denne overenskomst trer i kraft den trettiende dag etter at avtalestatene har underrettet hverandre skriftlig om at de nødvendige skritt er blitt tatt for å gjøre overenskomsten gjeldende i deres respektive territorier.
• Overenskomsten skal gjelde i ett år etter at den er trådt i kraft.  Deretter skal den gjelde uavbrutt med mindre den med 6 måneders varsel blir sagt opp av en av avtalestatene.

Til bekreftelse herav har de undertegnede med tilbørlig fullmakt fra deres respektive regjeringer undertegnet denne overenskomst.

Utferdiget i to eksemplarer i Oslo, den 11. juni 1970 med engelsk tekst.