Bilateral avtale 20. juni 2005 nr. 26

mellom Norge og Russland
om internasjonal vegtransport med protokoll

(Avtale mellom Norge og Russland om internasjonal transport)

Innhold:

Artikkel 1
(1)PASSASJERTRANSPORT
Artikkel 2
Artikkel 3
Artikkel 4
(2)GODSTRANSPORT
Artikkel 5
Artikkel 6
(3)ALMINNELIGE BESTEMMELSER
Artikkel 7
Artikkel 8
Artikkel 9
Artikkel 10
Artikkel 11
Artikkel 12
Artikkel 13
Artikkel 14
Artikkel 15
Artikkel 16
Artikkel 17
Artikkel 18
Artikkel 19
Artikkel 20
Artikkel 21
Artikkel 22
ProtokollProtokoll om anvendelse av avtalen mellom Kongeriket Norges regjering og Den russiske føderasjons regjering om internasjonal vegtransport

Kongeriket Norges Regjering og Den Russiske Føderasjons Regjering, i det nedenstående omtalt som «avtalepartene»,

er med ønske om gjensidig å fremme passasjer- og godstransport med motorvogn mellom avtalepartene og i transitt gjennom deres territorium, samt å lette forholdene for denne ferdsel,

blitt enige om følgende:

Denne avtalen regulerer transport av passasjerer og gods mellom begge avtale­partenes land og i transitt gjennom deres territorier, samt til eller fra tredjeland, med motorvogn registrert i Kongeriket Norge eller i Den Russiske Føderasjon.

  • Transport i rute av passasjerer med buss gjennomføres etter gjensidig avtale mellom avtalepartenes kompetente myndigheter.
  • Transport i rute av passasjerer med buss mellom de to land eller i transitt gjen­nomføres på grunnlag av tillatelse utstedt av avtalepartenes kompetente myndig­heter for den del av ruten som går over deres lands territorium.  Tillatelsen gjel­der maksimalt i fem år.
  • Forslag om gjennomføring av passasjertransport med buss i rute og forslag om utstedelse av tillatelse utveksles mellom avtalepartenes kompetente myndigheter på bakgrunn av søknad fra transportør.  Disse søknadene skal inneholde opplys­ninger om transportørens (firmaets) navn, reiserute, ruteplan, takster, stoppeste­der hvor passasjerer vil gjennomføre avstigning og påstigning, samt hvilken peri­ode transporten vil finne sted.
  • Gjennomføring av passasjertransport med buss utenfor rute mellom de to land­ene og transitt gjennom deres territorium, med unntak av transport som nevnt i artikkel 4 i denne avtale, krever tillatelse utstedt av avtalepartenes kompetente myndigheter.
  • For hver passasjertransport med buss utenfor rute skal det utstedes en separat tillatelse, som gir rett til gjennomføring av én reise tur-retur dersom ikke annet er forutsatt i tillatelsen.
  • Avtalepartenes kompetente myndigheter vil årlig utveksle et gjensidig avtalt an­tall tillatelser til passasjertransport med buss utenfor rute.  Disse tillatelsene skal være påført stempel og underskrift av ansvarlig person i den kompetente myn­dighet hos avtaleparten som utsteder tillatelsen.
  • Avtalepartenes kompetente myndigheter blir seg imellom enige om formen for utveksling av tillatelser.
  • Passasjertransport utenfor rute hvor en og samme passasjergruppe benytter samme buss hele reisen igjennom, krever ikke tillatelse dersom:
    • reisen begynner og slutter på territoriet til den avtalepart hvor bussen er registrert;
    • reisen begynner på territoriet til den avtalepart hvor bussen er registrert, og slutter på territoriet til den annen avtalepart, under den forutsetning at bussen er tom når den forlater dette territoriet;
    • bussen er tom når den ankommer territoriet til den andre avtalepart for å hente passasjerer som tidligere var satt av.
  • Det kreves ikke tillatelse ved erstatning av defekt buss med en annen buss.
  • Ved passasjertransport som nevnt i punkt 1 i denne artikkel skal sjåføren ha en liste over passasjerene, hvis form godkjennes av avtalepartenes kompetente myndigheter.
  • Godstransport mellom de to landene eller i transitt gjennom deres territorier, med unntak av transport som nevnt i artikkel 6 i denne avtale skjer med tillatelse ut­stedt av avtalepartenes kompetente myndigheter.
  • Til hver transport skal det utstedes separat tillatelse, som gir rett til gjennomfø­ring av én tur-retur reise dersom ikke annet er bestemt i tillatelsen.
  • Avtalepartenes kompetente myndigheter skal årlig utveksle et omforent antall til­latelser.  Disse tillatelsene skal være påført stempel og underskrift av ansvarlig person i den kompetente myndighet hos avtaleparten som utsteder tillatelsen.
  • Avtalepartenes kompetente myndigheter blir seg imellom enige om formen for utveksling av tillatelser.
  • Tillatelse etter artikkel 5 i denne avtalen kreves ikke for følgende typer transport:
    • utstillingsvarer, utstyr og materialer som er beregnet på utstillinger eller messer;
    • transportmidler, dyr, samt forskjellig inventar og utstyr som er beregnet på avholdelse av sportsarrangementer;
    • teaterdekorasjoner og rekvisitter, musikkinstrumenter, utstyr og tilbehør for filmopptak, radio- og fjernsynssendinger;
    • lik eller aske etter avdøde;
    • post;
    • skadede kjøretøy;
    • eiendeler som er en del av flyttegods;
    • medisinsk utstyr og medikamenter beregnet til hjelp ved naturkatastrofer og ved humanitær bistand;
    • motorvogner, hvis tillatte totalvekt med tilhenger ikke overstiger 6 tonn, eller hvis lasteevne, med tilhenger, ikke overstiger 3,5 tonn.
  • Det kreves ingen tillatelse for kjøring med tekniske hjelpekjøretøy som brukes til reparasjon eller sleping av havarerte kjøretøy.
  • Unntak som nevnt i underpunktene a), b), og c) i punkt 1 i denne artikkel gjelder bare dersom lasten skal tilbake til det land hvor motorvognen er registrert, eller dersom lasten skal fraktes til et tredjeland.
  • En transportør fra en av avtalepartene kan ikke utføre transport av passasjerer eller gods mellom punkter som ligger på den annen avtaleparts territorium.
  • En transportør fra en av avtalepartene kan gjennomføre transport fra territoriet til den annen avtalepart til et tredjeland, samt fra et tredjelands territorium til territoriet til den annen avtalepart, dersom han har særskilt tillatelse fra den annen avtaleparts kompetente myndigheter, som gir rett til utførelse av én reise tur-retur dersom ikke annet er nevnt i tillatelsen.
  • Avtalepartenes kompetente myndigheter utveksler årlig et omforent antall sær­skilte tillatelser for transporter til og fra tredjeland.  Disse tillatelsene skal være påført stempel og underskrift av ansvarlig person i den kompetente myndighet hos avtaleparten som utsteder tillatelsen.
  • Dersom vekt, akselbelastning eller dimensjoner på motorvogn tilhørende tran­sportør fra den ene avtalepart overskrider de tillatte maksimumsgrenser som er gjeldende på territoriet til den annen avtalepart, må transportøren på forhånd innhente særskilt tillatelse fra den annen avtaleparts kompetente myndigheter.
  • Transport av farlig gods over territoriet til avtalepartene utføres i overensstem­melse med den europeiske avtalen om internasjonal vegtransport av farlig gods av 30. september 1957.

    I de tilfellene hvor det etter ovennevnte europeiske avtale eller avtaleparte­nes lovgivning kreves utstedelse av særskilt tillatelse for transport av farlig gods, plikter transportøren før transportens begynnelse å innhente slik særskilt tillatelse fra kompetente myndigheter hos den annen avtalepart.

  • Dersom den særskilte tillatelse som nevnt i denne artikkel forutsetter at motor­vognen følger en spesiell reiserute, skal transporten gjennomføres på denne reiseruten.
  • Transporter som er omhandlet i denne avtalen, kan utføres av transportører hos avtalepartene som i henhold til eget lands lovgivning har rett til å utføre inter­nasjonal vegtransport av passasjerer eller gods.
  • Motorvogn fra avtalepartene som utfører internasjonal transport skal ha sitt lands kjennemerke og nasjonalitetsmerke.

    Tilhengere og semitrailere kan ha andre staters kjennemerke og nasjonali­tetsmerke under den forutsetning at lastebilen, bussen eller trekkvognen har kjennemerker fra avtalepartenes land.

  • Fører av motorvogn skal inneha nasjonalt eller internasjonalt førerkort og nasjo­nale registreringspapirer for denne motorvognen, som skal være i samsvar med krav fastsatt i Wien-konvensjonen om vegtrafikk av 8. november 1968.
  • Tillatelse og andre dokumenter som er påkrevd i henhold til bestemmelsene i denne avtale, skal befinne seg hos føreren av den motorvognen de gjelder for, og skal fremvises på krav fra kompetente kontrollmyndigheter.

Transportører som gjennomfører transport av passasjerer og gods på territoriet til den annen avtalepart på grunnlag av denne avtale, fritas på gjensidig grunnlag for avgifter på den annen avtaleparts territorium i forbindelse med eierskapet til kjøretøy registrert i transportørens hjemland, samt avgifter knyttet til bruk og vedlikehold av veger i den annen avtaleparts land.  Dette gjelder ikke avgifter som oppkreves for bruk av gebyrbelagte veger, bruer og tunneler hvis slike gebyrer oppkreves fra tran­sportører fra begge avtaleparter på en ikke-diskriminerende måte.

  • Ved utføring av transport i henhold til denne avtale er følgende gjensidig fritatt fra toll og skatter/avgifter ved innførsel på territoriet til den annen avtalepart:
    • drivstoff som befinner seg i beholdere som av produsentfabrikken er for­utsatt for hver motorvognmodell, og som teknisk og konstruksjonsmessig er forbundet med drivstofftilførselen til motoren, samt drivstoff oppbevart i beholdere, laget av fabrikkprodusent, på tilhenger eller semitilhenger til­virket for drift av varme- eller kjøleanlegg for dette kjøretøyet;
    • smøremidler i den mengde som er nødvendig for drift av motorvognen un­der transporten;
    • reservedeler og verktøy som er beregnet på reparasjon av motorvogn som blir skadet underveis og som utfører internasjonal transport.
  • Verktøy, utskiftede og ubenyttede reservedeler skal føres tilbake til hjemlandet eller tilintetgjøres i henhold til tollregler eller settes under andre tollregler som fastsatt i tolloven til den avtaleparts stat der endring av tollregler med hensyn til disse reservedeler inntreffer.

Passasjer- og godstransport i henhold til denne avtale gjennomføres på betingelse av obligatorisk ansvarsforsikring for eiere av motorvogner mot skade som påføres tredjeparter.  Transportøren er forpliktet til på forhånd å forsikre hver motorvogn som utfører de angitte transportene.

Med hensyn til grense-, toll-, transport- og sanitærkontroll vil bestemmelsene i de internasjonale avtalene som Kongeriket Norge og Den Russiske Føderasjon er part i, bli anvendt, og ved løsning av spørsmål som ikke er regulert ved disse avtalene, skal nasjonal lovgivning i det land på hvis territorium kontrollen av motorvognen finner sted, anvendes.

Grense-, toll-, transport- og sanitærkontroll vil bli gjennomført utenfor tur ved:

  • transport av alvorlig syke;
  • passasjertransport i rute;
  • transport av dyr, samt gods med kortvarig holdbarhet og farlig gods.

Avtalepartenes transportører og bilekvipasjer må rette seg etter trafikkreglene og lovgivningen i det land på hvis territorium motorvognen befinner seg.

  • Ved overtredelse av bestemmelser i denne avtale fra transportørs side er kompe­tente myndigheter hos den avtalepart hvor motorvognen er registrert, forpliktet til, på forespørsel fra den annen avtaleparts kompetente myndigheter, på hvis lands territorium overtredelsen fant sted, uavhengig av gjeldende nasjonal lov­givning, å treffe et av følgende tiltak:
    • gi en skriftlig advarsel til transportøren, om at dersom overtredelse gjen­tar seg, vil transporttillatelsen kunne suspenderes for en bestemt tid eller annulleres;
    • suspendere transporttillatelsen til transportøren eller annullere den;
    • innstille utstedelse av nye tillatelser for gjennomføring av transporter på territoriet til den andre avtalepart.
  • Den annen avtaleparts kompetente myndigheter skal bli informert om hvilke til­tak som er truffet mot den som har begått overtredelsen.
  • Bestemmelsene i denne artikkelen utelukker ikke bruk av sanksjoner mot den andre avtaleparts transportør og bilekvipasje på grunnlag av nasjonal lovgivning i det land, på hvis territorium overtredelsen fant sted.

Med det formål å sikre overholdelse av bestemmelsene i denne avtale vil avtale­partenes kompetente myndigheter opprette en blandet kommisjon og holde direkte kontakter, bla. ved å gjennomføre, etter forslag fra en av avtalepartene, konsulta­sjoner for løsning av spørsmål i forbindelse med tillatelser for passasjer- og godstran­sport, samt utveksle erfaring og informasjon om hvordan de utstedte tillatelser benyt­tes.

  • Avtalepartenes kompetente myndigheter vil løse alle tvister som kan oppstå i for­bindelse ved fortolkning og anvendelse av denne avtale, ved forhandlinger og konsultasjoner.
  • Spørsmål som ikke er regulert i denne avtale, eller ved andre internasjonale avtaler som Kongeriket Norge og Den Russiske Føderasjon er part i, skal løses i henhold til avtalepartenes lovgivning.

Denne avtale berører ikke avtalepartenes rettigheter og forpliktelser som følger av andre internasjonale avtaler Kongeriket Norge og Den russiske føderasjonen har inn­gått.

  • Protokollen om anvendelse av denne avtale utgjør en integrert del av avtalen.
  • Etter avtalepartenes felles samtykke kan man i denne avtale og i protokollen om anvendelse av denne avtale foreta endringer og tilføyinger som en integrert del av denne avtalen, som skal formaliseres ved særskilte protokoller og som vil tre i kraft i overensstemmelse med prosedyren nevnt i artikkel 22 i denne avtale.
  • Denne avtale skal tre i kraft 30 dager etter datoen for mottakelse via diploma­tiske kanaler av den siste skriftlige underretningen om at avtalepartene har gjen­nomført de prosedyrene innen eget land som er nødvendige for at den skal tre i kraft.
  • Denne avtale er inngått uten tidsbegrensning og gjelder inntil utløpet av seks må­neder fra den dato en av avtalepartene gjennom diplomatiske kanaler underret­ter den annen avtalepart om at den har til hensikt å bringe avtalen til opphør.
  • Ved ikrafttredelse av denne avtale faller avtalen av 13. desember 1974, under­tegnet i Oslo, mellom Kongeriket Norges Regjering og Unionen av Sovjetiske Sosialistiske Republikkers Regjering om internasjonal biltrafikk, bort.

Utferdiget i Moskva den 20. juni 2005 i to eksemplarer på norsk og russisk.  Begge tekstene har samme gyldighet.

I forbindelse med anvendelse av avtalen mellom Kongeriket Norges regje­ring og Den russiske føderasjons regjering om internasjonal vegtransport, undertegnet i Moskva den 20. juni 2005 (heretter kalt avtalen) er det opp­nådd enighet om følgende:

  • For denne avtalens formål forstås de nedenfornevnte begreper som følger:
    • «kompetente myndigheter»:

      for den russiske part:

      • Den russiske føderasjons transportministerium
      • i henhold til avtalen artikkel 8 punkt 1 og artikkel 10 punkt 2 også Den russiske føderasjons innenriksministerium;

      for den norske part:

      • Det kongelige samferdselsdepartement;
      • i henhold til avtalen artikkel 2, 3, 5, 7, 8 og 17:  Statens vegvesen, Vegdirektoratet

      I tilfelle noen av de angitte kompetente myndigheter blir byttet ut, må navnene på de nye kompetente myndigheter bli meddelt avtalepartene via diplomatiske forbindelser.

    • «motorvogn»:

      som er til transportørens rådighet i egenskap av eiendom, eller på grunn­lag av leieavtale eller leasing

      • ved godstransport – lastebil, lastebil med henger, trekkvogn eller trekkvogn med semitrailer;
      • ved passasjertransport – buss, det vil si kjøretøy beregnet på pas­sasjertransport som har over 9 plasser, inklusive sjåførens, samt evt. tilhenger for frakt av bagasje;
    • «passasjertransport i rute»:

      transport av passasjerer med buss som utføres i henhold hva som på for­hånd er avtalt mellom avtalepartenes kompetente myndigheter angående rute, timeplan, takster og stoppesteder der transportøren vil ta på og sette av passasjerer;

    • «passasjertransport utenfor rute»:

      all annen transport av personer med buss som ikke er passasjertransport i rute.

    • «transportør»:

      enhver fysisk eller juridisk person som er registrert på en av avtaleparte­nes territorium og som har fått tillatelse i overensstemmelse med sin nas­jonale lovgivning om utføring av internasjonal vegtransport av passasje­rer eller gods.

    • «tillatelse»:

      dokument som gir rett til kjøring (tur-retur) med motorvogn for transpor­tører fra den ene avtalepart på territoriet til den annen avtalepart.

    • «særskilt tillatelse»:

      en engangs tilleggstillatelse til gjennomkjørsel, til en transportør fra en av avtalepartene på kjøretøy med tung, stor eller farlig last på territoriet til den andre avtalepart, samt en engangstillatelse til gjennomkjørsel til en transportør fra den annen avtalepart for et kjøretøy fra den annen avtale­parts territorium til et tredjelands territorium eller fra tredjelands territo­rium til den annen avtaleparts territorium.

    • «sanitærkontroll»:

      sanitær-, veterinær- og fytosanitær kontroll.

  • De kompetente myndigheters utlevering av tillatelser omtalt i artiklene 2, 3, 5 og 7 iverksettes uten krav om betaling.  Tillatelsene er gyldige kalenderåret, og fram til 31. januar neste år.
  • Hver avtalepart vil bistå med å gi visum til sjåfører og medlemmer av mannska­pet under forutsetning av at transport utføres i henhold til denne avtalen.
  • Ved anvendelse av avtalens artikkel 12 punkt 1 underpunkt a kan drivstoff­mengde over 600 liter ikke innføres til territoriet til den andre avtaleparten uten tollavgift og skatter/avgifter.

Denne protokoll som er en integrert del av avtalen, er utferdiget i Moskva den 20. juni 2005 i to eksemplarer på norsk og russisk.  Begge tekstene har samme gyldighet.