Bilateral avtale 3. juni 1994 nr. 1

mellom Norge og Latvia
vedrørende internasjonal veitransport

(Avtale mellom Norge og Latvia om internasjonal transport)

Innhold:

I.Alminnelige bestemmelser
Artikkel 1Definisjoner
Artikkel 2Virkeområde
Artikkel 3Iakttagelse av nasjonal lovgivning
Artikkel 4Blandet kommisjon og tilleggsprotokoll
II.Passasjertransport
Artikkel 5Autorisasjon
Artikkel 6Rute- og pendeltransporter
Artikkel 7Tilfeldig transport
III.Godstransport
Artikkel 8Tillatelsesordning
IV.Øvrige bestemmelser
Artikkel 9Kabotasje
Artikkel 10Overtredelser
Artikkel 11Farlig gods
Artikkel 12Vekter og dimensjoner
Artikkel 13Ikrafttredelse og varighet

Regjeringen i Kongeriket Norge og regjeringen i Republikken Latvia (her­etter kalt «avtalepartene»),

som nærer et ønske om å fremme veitransport av personer og gods med motorkjøretøy, mellom og i transitt gjennom de to lands territorier,

er blitt enige om følgende:

  • «Hjemland» betyr territoriet til den avtalepart i hvilket et kjøretøy er registrert.
  • «Vertsland» betyr territoriet til den avtalepart i hvilket et kjøretøy blir benyttet til transportoperasjoner, annet enn registreringslandet.
  • «Passasjerkjøretøy» betyr ethvert motordrevet kjøretøy som er tilpasset per­sontransport og har mer enn ni seter, førersetet inkludert.
  • «Godskjøretøy» betyr ethvert motordrevet kjøretøy som er tilpasset og normalt benyttet til godstransport.  For denne avtalens formål omfatter uttrykket «gods­kjøretøy» også enhver tilhenger eller semitilhenger, tilkoplet ethvert godskjøretøy såvel som enhver annen kombinasjon av kjøretøy til bruk på vei.
  • «Kabotasje» betyr transport av passasjerer eller gods mellom to punkter innen­for det andre lands territorium.

En transportør som i henhold til nasjonal lovgivning er berettiget til å utføre inter­nasjonale veitransporter, kan, på de vilkår som omtales i denne avtalen, utføre slike transporter til, fra eller i transitt gjennom det andre lands territorium.

Transportører må, under utførelsen av veitransporter på vertslandets territorium, rette seg etter nasjonale lover og bestemmelser som er i kraft på vertslandets terri­torium.

  • De to avtalepartene skal nedsette en blandet kommisjon for å overvåke gjen­nomføringen og anvendelsen av denne avtale.
  • Den blandede kommisjon skal utferdige tilleggsprotokoll for å klarlegge anven­delsen av enkelte av denne avtales artikler.

Alle transporter utført med passasjerkjøretøy mellom avtalepartenes territorier, og i transitt gjennom dem, med unntak av dem som angis i artikkel 7, fordrer autorisa­sjon utstedt av vertslandets kompetente myndigheter.

  • Rute- og pendeltransporter mellom avtalepartenes territorier, eller i transitt gjen­nom dem, skal godkjennes på forhånd av de kompetente myndigheter i felles­skap.
  • Begrepet «rutetransport» betyr passasjertransport langs ruter i henhold til på forhånd fastsatte tidstabeller hvorunder passasjerer kan gå på eller av kjøretøyet på fastlagte stoppesteder.
  • Pendeltransporter er transporter som, ved gjentatte ut- og returreiser, frakter grupper av passasjerer sammensatt på forhånd, fra ett avgangsområde til ett enkelt bestemmelsesområde.  Disse gruppene, som er sammensatt av personer som har fullført utreisen, fraktes tilbake til opprinnelsesstedet under den påfølg­ende reise.
  • Transportører må rette søknader om autorisasjon til den kompetente myndighet i deres hjemland.  Dersom vedkommende myndighet anbefaler søknaden, frem­mes søknaden for vertslandets kompetente myndighet ledsaget av en anbefaling.

Tilfeldig transport av passasjerer er ikke gjenstand for autorisasjon.  Et transport­tilbud anses for å være tilfeldig dersom de samme passasjerer transporteres med det samme passasjerkjøretøy enten:

  • på en rundtur som begynner og planlegges avsluttet i kjøretøyets hjemland, eller
  • på en reise som begynner i kjøretøyets hjemland og som ender på et bestem­melessted i vertslandets territorium, forutsatt at kjøretøyet returnerer tomt til hjemlandet, eller
  • på en transittreise av tilfeldig karakter.
  • Dersom ikke noe annet er besluttet av den blandede kommisjon, kan transpor­tører i kraft av på forhånd innhentede tillatelser, utføre godstransport mellom avtalepartenes territorier så vel som i transitt gjennom dem.
  • Transportører kan bare utføre godstransport mellom vertslandets territorium og tredjeland dersom de på forhånd har innhentet tillatelser utstedt av den annen avtaleparts kompetente myndigheter.
  • De kompetente myndigheter i begge avtalestatene skal årlig utveksle et i felles­skap godkjent antall tillatelser til godstransport.

Transportører kan ikke utføre kabotasjetransporter innenfor vertslandets territo­rium uten etter en spesiell tillatelse gitt av vertslandets kompetente myndigheter.

Dersom en transportør hjemmehørende i ett av landene overtrer denne avtales be­stemmelser under utførelsen av transport på vertslandets territorium, kan de kompe­tente myndigheter i vertslandet gjøre gjeldende sanksjoner i henhold til nasjonale bestemmelser som gjelder for vedkommende område.  Avtalepartene er enige om at de respektive myndigheter vil informere hverandre om de sanksjoner som er truffet.

Under transport av farlig gods må transportører som er hjemmehørende i ett av de to land iaktta de bestemmelser som følger av den Europeiske avtale om internasjonal transport av farlig gods på vei (ADR).

Dersom vekter og dimensjoner anvendt under transportoperasjoner overstiger de tillatte maksimalgrenser som er i kraft på vertslandets territorium, fordres en særlig tillatelse utstedt av vertslandets kompetente myndigheter.

Denne avtale trer i kraft på undertegnelsesdagen og vil forbli i kraft inntil seks måneder er forløpet etter en av partenes skriftlige oppsigelse.

Til bekreftelse herav har de undertegnede, som er blitt behørig bemyndiget til det av sine respektive regjeringer, undertegnet den nærværende avtale.

Utferdiget i to eksemplarer i Riga den 3. juni 1994 hver i det latviske, norske og engel­ske språk, hvis tekster har samme gyldighet.  I tilfelle av tolkningstvil skal den engel­ske tekst legges til grunn.