I denne avtale forstås ved:

• «kjøretøy», enhver motorvogn eller tilhenger, herunder enhver kombinasjon av kjøretøy,
• «motorvogn», ethvert motordrevet kjøretøy som normalt brukes til transport av personer eller gods på veg, eller til å trekke, på veg, kjøretøy som brukes til transport av personer eller gods; uttrykket omfatter ikke landbrukstraktorer,
• «tilhenger», ethvert kjøretøy som er bestemt til å bli koplet til en motorvogn, herunder også semitilhengere,
• «semitrailer», enhver tilhenger som er bestemt til å bli koplet til en motor­vogn på en slik måte at den delvis hviler på motorvognen, og slik at en vesent­lig del av dens egen og lastens vekt bæres av motorvognen,
• «vogntog», kjøretøy som er koplet sammen, og som inngår i vegtrafikken som en enhet,
• «tillatt totalmasse», den største tillatte masse som et kjøretøy med last kan ha i henhold til registreringslandets regler,
• «vegtransport», enhver kjøring helt eller delvis på offentlig veg, med eller uten last, som brukes til person- eller godstransport,
• «internasjonal vegtransport», enhver vegtransport som innebærer minst én grensepassering,
• «rutetransport», transport av passasjerer etter en bestemt ruteplan langs be­stemte ruter, der det tas på eller settes av passasjerer ved forhåndsbestemte stoppesteder.

  Et driftsreglement eller dokumenter som trer i stedet for et slikt reglement, og som er godkjent av avtalepartenes kompetente myndigheter og offentlig­gjort av transportøren før de trer i kraft, skal spesifisere transportvilkårene, og særlig rutefrekvens, rutetabeller, billettpriser og plikten til å ta på passasjerer, i den utstrekning slike vilkår ikke er fastlagt i lov eller forskrift.

  Transporttjenester for transport av spesifikke kategorier passasjerer, der an­dre passasjerer er utelukket, skal, i den grad denne transporten foregår på slike vilkår som er spesifisert i andre ledd i denne definisjonen, regnes som rutetransport, uansett hvem som organiserer den.  Slike transporttjenester, og særlig transport av arbeidere til og fra deres arbeidssted og skolebarn til og fra skolen, kalles heretter «spesialrutetransport»,

• «fører», enhver person som mot vederlag eller ikke, kjører kjøretøyet, også bare for en kort periode, ellers som sitter på – som ledd i sine plikter – for eventuelt å kunne kjøre det,
• «mannskap», fører eller en av de nedenfor nevnte kategorier, uansett om det mottas vederlag eller ikke:
  • sidemann, dvs. enhver som følger føreren for å bistå denne under trans­porten, og som normalt deltar aktivt i transportarbeidet, uten å være fø­rer som definert i bokstav j) ovenfor,
  • billettør, dvs. enhver som følger føreren av et kjøretøy som brukes til persontransport, og som særlig har som oppgave å utstede eller kontrol­lere billetter eller andre dokumenter som gir passasjerene rett til å reise med kjøretøyet,
• «uke», tidsrommet mellom kl. 0000 mandag og kl. 2400 søndag,
• «hviletid», enhver uavbrutt periode som føreren fritt kan benytte,
• «pause», enhver periode som føreren ikke får benytte til kjøring eller annet arbeid, og som utelukkende skal brukes til hvile.,
• «døgnhvil», daglig periode som føreren fritt kan benytte og som kan være 'normal døgnhvil' og en 'redusert døgnhvil':
  • «normal døgnhvil», en hvileperiode på minst 11 timer, som alternativt kan deles opp i to perioder, der den første må vare uavbrutt i minst 3 timer og den andre ha en uavbrutt varighet på minst 9 timer,
  • «redusert døgnhvil», en hvileperiode på minst 9 timer, men mindre enn 11 timer,
• «ukehvil», det ukentlige tidsrommet som en fører fritt kan benytte og som kan være en 'normal ukehvil' og en 'redusert ukehvil',
  • «normal ukehvil», en hvileperiode på minst 45 timer,
  • «redusert ukehvil», enhver hvileperiode på under 45 timer som, med forbehold for vilkårene fastsatt i artikkel 8 nr. 6, kan reduseres til en periode med en minste varighet på 24 sammenhengende timer,
• «annet arbeid», all annen arbeidsaktivitet enn kjøring, herunder arbeid for samme eller en annen arbeidsgiver, innen eller utenfor transportsektoren; ut­trykket omfatter ikke ventetid eller tid som ikke brukes til kjøring mens man befinner seg på et kjøretøy i fart, på en ferge eller på et tog,
• «kjøretid», kjøringens varighet, registrert enten automatisk, halvautomatisk eller manuelt i samsvar med de vilkår som er fastsatt i denne avtale,
• «daglig kjøretid», sammenlagt kjøretid mellom slutten på en døgnhvil og be­gynnelsen på neste døgnhvil, eller mellom en døgnhvil og en ukehvil,
• «ukentlig kjøretid», sammenlagt kjøretid i løpet av en uke,
• «kjøreperiode», samlet kjøretid fra det tidspunkt da føreren starter kjøringen etter en hvil eller en pause og frem til neste hvil eller pause.  Kjøreperioden kan være sammenhengende eller oppdelt,
• «flerbemanning», en situasjon der minst to førere befinner seg i kjøretøyet for å kjøre det i hver kjøreperiode mellom to på hverandre følgende døgnhviler, eller mellom en døgnhvil og en ukehvil.  I den første timen med flerbemanning er bruk av minst to førere valgfritt, men obligatorisk resten av perioden,
• «transportforetak», enhver fysisk eller juridisk person, enhver sammenslut­ning eller gruppe av personer uten status som juridisk person, enten den har ideell virksomhet eller næringsvirksomhet som formål, og ethvert offentlig or­gan som enten selv har status som juridisk person eller er underlagt en annen myndighet med slik status, som driver med vegtransport, uavhengig av om det er for en annens eller for egen regning.

• Denne avtale skal gjelde på hver avtaleparts territorium for all internasjonal veg­transport som foregår med kjøretøy som er registrert på vedkommende avtale­parts territorium eller på territoriet til en annen av avtalepartene.
• Avtalen skal likevel, med mindre avtalepartenes territorium som blir brukt er enige om noe annet, ikke gjelde for internasjonal vegtransport som utføres av:
  • kjøretøy som brukes til godstransport, når kjøretøyets største tillatte total­masse, inkludert eventuell tilhenger eller semitrailer, ikke overstiger 3,5 tonn,
  • kjøretøy som brukes til persontransport, når kjøretøyet på grunn av sin konstruksjon og utrustning ikke er tilpasset transport av mer enn ni perso­ner medregnet føreren, og kjøretøyet er beregnet brukt til det formål,
  • kjøretøy som brukes til persontransport i rute, når rutens lengde ikke overstiger 50 kilometer,
  • kjøretøy der høyeste tillatte hastighet ikke overstiger 40 km/t,
  • kjøretøy som eies av eller leies uten fører til de væpnede styrker, sivilfor­svaret, brannvesenet eller ordensmakten, når transporten skjer i forbin­delse med de oppgaver disse myndighetene har ansvaret for, og står un­der deres kontroll,
  • kjøretøy som brukes i forbindelse med katastrofer eller redningsoperasjo­ner, herunder ikke-kommersiell transport av humanitær hjelp,
  • spesialkjøretøy for medisinske formål,
  • spesialkjøretøy for hjelp ved bilhavari som opererer innenfor en radius på 100 kilometer fra stedet der de er hjemmehørende,
  • kjøretøy som prøvekjøres i forbindelse med tekniske forbedringer, repara­sjoner eller vedlikehold, og nye eller ombygde kjøretøy som ennå ikke er satt i drift,
  • kjøretøy som brukes til ikke-kommersiell godstransport, og som ikke har større tillatt totalmasse enn 7,5 tonn,
  • nyttekjøretøy som har en historisk status i henhold til lovgivningen i den avtalepart der de blir brukt, og som anvendes til person- eller godstran­sport av ikke-kommersiell art.

• Hver avtalepart skal, når det gjelder internasjonal vegtransport som foretas med kjøretøy registrert på territoriet til en stat som ikke er part i denne avtale, på sitt territorium anvende bestemmelser som ikke er mindre strenge enn de som er å finne i artiklene 5, 6, 7, 8, 9 og 10 i denne avtale.
• • Det skal likevel være opp til den enkelte avtalepart om den, i forbindelse med kjøretøy som er registrert i en stat som ikke er part i denne avtale vil, i stedet for en fartsskriver i samsvar med spesifikasjonene i vedlegget til denne avtale, nøye seg med å kreve daglige registreringer foretatt manuelt av hver av mannskapet for perioden fra det tidspunkt kjøretøyet entrer territoriet til den første av avtalepartene.
  • I slike tilfeller skal hver av mannskapet på sin diagramskive notere ned den nødvendige informasjon om sine arbeidsaktiviteter og hvileperioder ved hjelp av de aktuelle grafiske symboler som er definert i artikkel 12 i vedlegget til denne avtale.

Hver avtalepart kan anvende høyere minimumskrav eller lavere maksimumskrav enn de som er fastsatt i artiklene 5 til og med 8.  Men bestemmelsene i denne avtale skal likevel gjelde for førere som utfører internasjonale vegtransportoperasjoner med kjøretøy som er registrert i en annen avtalepart eller i en stat som ikke er part i av­talen.

• Minstealder for førere som kjører godstransport, skal være som følger:
  • for kjøretøy, herunder tilhengere og semitrailere der dette er aktuelt, som har en største tillatt vekt på ikke mer enn 7,5 tonn: 18 år,
  • for andre kjøretøy:
    • 21 år, eller
    • 18 år dersom vedkommende person har et yrkeskompetansebevis som er godkjent hos en av avtalepartene, og som viser at han har fullført et opplæringsprogram for førere av kjøretøy som er bereg­net for godstransport på veg.  Avtalepartene skal informere hver­andre om gjeldende nasjonale minstekrav til opplæring og andre rele­vante vilkår for fører som kjører internasjonal godstransport som omfattes av denne avtale.
• Alle førere som kjører passasjertransport skal være fylt 21 år.

  Alle førere som kjører passasjerer på turer lenger enn 50 km fra det stedet der kjøretøyet normalt er hjemmehørende, skal også tilfredsstille ett av følgende krav:

  • han må ha arbeidet minst ett år med transport av gods som fører av kjø­retøy med en største tillatt vekt på over 3,5 tonn,
  • han må ha arbeidet minst ett år som fører av kjøretøy brukt til transport av passasjerer innenfor en radius av 50 km fra det stedet der kjøretøyet normalt er hjemmehørende, eller andre typer persontransport som ikke er omfattet av denne avtalen, forutsatt at den kompetente myndighet anser at han gjennom dette arbeidet har tilegnet seg den nødvendige erfaring,
  • han må ha et yrkeskompetansebevis som er godkjent av en av avtalepar­tene, og som viser at han har fullført et opplæringsprogram for førere av kjøretøy som er beregnet for persontransport på veg.

• Den daglige kjøretiden, slik den er definert i artikkel 1 bokstav s) i denne avta­len, skal ikke overstige 9 timer.  Den kan imidlertid utvides til maksimalt 10 timer inntil to ganger i løpet av en uke.
• Den ukentlige kjøretiden, slik den er definert i artikkel 1 bokstav t) i denne av­tale, skal ikke overstige 56 timer.
• Den samlede kjøretiden i løpet av to på hverandre følgende uker skal ikke over­stige 90 timer.
• Kjøreperiodene skal omfatte all kjøring både på avtalepartenes territorium og på andre staters territorium.
• En fører skal registrere som «annet arbeid» all tid han bruker som beskrevet i ar­tikkel 1 bokstav q), og all tid som anvendes til kjøring av kjøretøy brukt i næ­ringsvirksomhet, som ikke faller innenfor rammen av denne avtale, og han skal registrere all tid han er disponibel, slik det er fastlagt i artikkel 12 nr. 3 bokstav c) i vedlegget til denne avtalen.  Denne registreringen skal enten gjøres for hånd på en diagramskive eller på en utskrift, eller ved hjelp av det manuelle registre­ringsutstyret på en fartsskriver.

• Etter en kjøreperiode på fire og en halv time skal føreren ta en sammenheng­ende pause på minst 45 minutter, med mindre han begynner på en hvileperiode.
• Denne pausen, som definert i artikkel 1 bokstav n) i denne avtalen, kan erstattes av en pause på minst 15 minutter, etterfulgt av en pause på minst 30 minutter, når disse fordeles over kjøreperioden eller umiddelbart etter denne perioden på en slik måte at bestemmelsene i nr. 1 overholdes.
• For denne artikkelens formål skal, som beskrevet i artikkel 1 bokstav q) i denne avtalen, ventetid og tid som ikke brukes til kjøring mens man befinner seg i et kjøretøy i fart, om bord på en ferge eller et tog ikke regnes som «annet arbeid», og denne tiden vil kunne kvalifisere til «pause».
• Pausene som er omtalt i denne artikkel kan ikke regnes som døgnhvil.

• Føreren skal ta døgnhviler og ukehviler som beskrevet i artikkel 1 bokstavene o) og p).
• I løpet av hver periode på 24 timer etter at den foregående døgnhvilen eller uke­hvilen er avsluttet, skal føreren ha tatt en ny døgnhvil.

  Dersom den delen av døgnhvilen som faller innenfor den nevnte 24-timers­perioden er på minst 9 timer, men mindre enn 11 timer, skal denne døgnhvilen regnes som en redusert døgnhvil.

• Som et unntak fra nr. 2 skal en fører i et kjøretøy med flerbemanning innen 30 timer etter avslutningen av en døgn- eller ukehvil ha tatt en ny døgnhvil på minst 9 timer.
• En døgnhvil kan utvides til en normal ukehvil eller en redusert ukehvil.
• En fører kan ha høyst tre reduserte døgnhviler mellom to ukehviler.
• • I løpet av en periode på to uker skal en fører ta minst:
    • to normale ukehviler, eller
    • en normal ukehvil og en redusert ukehvil på minst 24 timer. Reduksjonen skal imidlertid kompenseres med en tilsvarende hvile­periode, som skal tas samlet innen utløpet av den tredje uken som følger etter den aktuelle uken.

    En ukehvil skal påbegynnes senest seks 24-timersperioder etter av­slutningen av den foregående ukehvilen.

  • Som et unntak fra nr. 6 bokstav a) kan en fører som ikke kjører ordinær trafikk, men er ute på et enkeltoppdrag innen internasjonal passasjertran­sport, utsette ukehvilen i inntil tolv 24-timersperioder etter en foregående normal ukehvil, forutsatt at:
    • turen varer i minst 24 timer sammenhengende i en annen avtale­parts stat eller et tredjeland som er annet enn det landet der turen startet, og
    • føreren, etter å ha benyttet seg av unntaket, tar:
      • enten to normale ukehviler, eller
      • én normal ukehvil og én redusert ukehvil på minst 24 timer. Reduksjonen skal imidlertid kompenseres med en tilsva­rende hvileperiode, som skal tas samlet innen utløpet av den tredje uken som følger etter at unntaksperioden er avsluttet,

    og

    • at kjøretøyet fire år etter at registreringslandet har innført den digi­tale fartsskriveren, er utstyrt med registreringsutstyr i samsvar med kravene i tillegg 1B til vedlegget, og
    • at kjøretøyet, dersom det etter 1. januar 2014 brukes i tidsrommet fra kl. 22:00 til kl. 06:00, er flerbemannet eller kjøreperioden som er omtalt i artikkel 7 blir redusert til tre timer.
  • Som et unntak fra nr. 6 bokstav a) skal førere som kjører med flerbeman­ning hver uke ta en normal ukehvil på minst 45 timer.  Denne kan redu­seres til et minimum på 24 timer (redusert ukehvil).  Hver reduksjon skal imidlertid kompenseres med en tilsvarende hvileperiode, som skal tas samlet innen utløpet av den tredje uken som følger etter den aktuelle uken.

    En ukehvil skal påbegynnes senest seks 24-timersperioder etter av­slutningen av den foregående ukehvilen.

• Enhver hvil som tas som kompensasjon for en redusert ukehvil, skal tas i sam­menheng med en annen hvileperiode på minst 9 timer.
• Dersom føreren ønsker det, kan døgnhviler og reduserte ukehviler som tas andre steder enn der kjøretøyet er hjemmehørende, tas i kjøretøyet, forutsatt at det fra konstruktørens side er utstyrt med tilfredsstillende sovefasiliteter for hver fører, og kjøretøyet står i ro.
• En ukehvil som påbegynnes i én uke og fortsetter inn i den neste, kan registreres i hvilken som helst av de to ukene, men ikke i begge.

• Dersom en fører som reiser med et kjøretøy som blir transportert med ferge eller tog, og han tar en normal døgnhvil, kan denne døgnhvilen, som et unntak fra ar­tikkel 8, avbrytes inntil to ganger av andre aktiviteter, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:
  • Den delen av døgnhvilen som tas på land, må kunne tas før eller etter den delen av døgnhvilen som tas ombord på fergen eller på toget,
  • Perioden mellom de enkelte delene av døgnhvilen skal være så kort som mulig og under ingen omstendighet lenger enn totalt én time før ombord­kjøring eller etter avkjøring, når tollbehandling inkluderes i ombordkjø­rings- eller avkjøringsoperasjonen.

  Føreren skal under hele døgnhvilen ha tilgang til køye eller liggeplass.

• Den tiden en fører bruker på å reise til et sted for å overta et kjøretøy som om­fattes av denne avtalen, eller på å reise fra det nevnte stedet, når kjøretøyet ikke befinner seg på førerens hjemsted eller på arbeidsstedet der føreren vanlig­vis er hjemmehørende, skal ikke regnes som hvil eller pause, unntatt når føreren oppholder seg på ferge eller i et tog og har tilgang til tilfredsstillende sovemulig­heter.
• Den tiden en fører bruker på å kjøre et kjøretøy som ikke omfattes av denne av­talens virkeområde, til eller fra et kjøretøy som omfattes av denne avtalens vir­keområde, og som ikke befinner seg på førerens hjemsted eller på arbeidsstedet der føreren vanligvis er hjemmehørende, skal regnes som «annet arbeid».

Dersom det ikke setter trafikksikkerheten i fare, kan føreren fravike bestemmel­sene i denne avtalen for å finne et egnet stoppested for kjøretøyet i den utstrekning det er nødvendig av hensyn til sikkerheten for personer, kjøretøy eller last.  Føreren skal beskrive avviket fra bestemmelsene og angi årsaken til det på fartsskriverens diagramskive eller på en utskrift fra fartsskriveren, eller på tjenestelisten, så snart han kommer til et egnet stoppested.

• Avtalepartene skal pålegge installering og bruk av fartsskriver i kjøretøy som er registrert på deres territorium, i samsvar med kravene i denne avtale og i avta­lens vedlegg og tillegg.
• En fartsskriver i denne avtales forstand skal være konstruert og installert og bru­kes og testes i samsvar med kravene i denne avtale og i avtalens vedlegg og til­legg.
• En fartsskriver som er konstruert og installert og brukes og testes i samsvar med rådsforordning (EØF) nr. 3821/85 av 20. desember 1985, skal anses å tilfredsstille kravene i denne avtale og i avtalens vedlegg og tillegg.

• Transportforetaket skal organisere vegtransporten og instruere mannskapet slik at de er i stand til å overholde bestemmelsene i denne avtale.
• Foretaket skal på regelmessig basis foreta kontroll av kjøreperioder, tid brukt til annet arbeid og hvileperioder ved å gå gjennom alle dokumenter det har til rådighet, som for eksempel førerens kjørebøker.  Dersom foretaket oppdager brudd på denne avtalen, skal det straks sørge for at bruddene opphører og at de ikke gjentar seg, for eksempel ved å endre arbeidstid og ruter.
• Avlønning av førere skal ikke være knyttet til kjørt distanse og/eller til mengden av gods som transporteres, selv ikke i form av bonus eller lønnstillegg, med mindre den nevnte betaling er av en slik art at den ikke setter trafikksikkerheten i fare eller oppmuntrer til overtredelse av denne avtalen.
• Et transportforetak skal være ansvarlig for overtredelser som blir begått av fore­takets førere, også i de tilfeller der overtredelsen begås på territoriet til en annen avtalepart eller på territoriet til en stat som ikke er part i avtalen.

  Uten at det påvirker avtalepartenes rett til å holde transportforetakene fullt ut ansvarlig, kan avtalepartene gjøre dette ansvaret betinget av at foretaket har overtrådt nr. 1 og 2.  Avtalepartene kan ta hensyn til alle eventuelle bevis for at transportforetaket ikke med rimelighet kan holdes ansvarlig for den overtredelse som er begått.

• Foretak, avsendere, speditører, turoperatører, hovedleverandører, underleveran­dører og førerformidlingsbyråer skal påse at avtalte transporttidsplaner er i sam­svar med denne avtale.

• Avtalepartene skal iverksette alle tiltak som er nødvendig for å sikre at bestem­melsene i denne avtalen blir overholdt, særlig gjennom omfattende kontroller ved vegen og kontroller på foretakenes områder, slik at en stor og representativ del av alle førere, foretak og kjøretøy av alle transportkategorier som omfattes av denne avtalen, blir kontrollert hvert år.
  • Avtalepartenes kompetente myndigheter skal organisere kontrollene slik at følgende kriterier oppfylles:
    • Minst 1% av arbeidsdagene til førere av kjøretøy som omfattes av denne avtalen, skal kontrolleres hvert kalenderår.  Fra 1. januar 2010 skal denne prosentandelen øke til minst 2%, og fra 1. januar 2012 til minst 3%.
    • Minst 15% av det totale antallet arbeidsdager som blir kontrollert, skal kontrolleres ved vegen, og minst 25% på foretakenes områ­der.  Fra 1. januar 2010 skal minst 30 % av alle kontrollerte arbei­dsdager kontrolleres ved vegen, og minst 50% skal kontrolleres på foretakenes områder.
  • Kontrollene ved vegen skal bl.a. omfatte:
    • kontroll av daglige og ukentlige kjøreperioder, brudd og døgn- og ukehviler,
    • gjennomgang av diagramskivene for de foregående dagene, som skal være i kjøretøyet, og/eller de opplysningene som er lagret for samme periode på sjåførkortet og/eller i minnet til fartsskriveren og/eller på utskriftene, der dette er nødvendig,
    • sjekk av at fartsskriveren fungerer som den skal.

    Disse kontrollene skal utføres uten diskriminering av kjøretøy, foretak og førere, enten de er hjemmehørende i landet eller ikke, og uavhengig av turens utgangspunkt eller bestemmelsessted eller type fartsskriver.

  • Kontrollene på transportforetakenes områder skal, i tillegg til de elementer som kontrolleres ved vegen, og overholdelse av bestemmelsene i artikkel 11 nr. 2 i vedlegget, også omfatte kontroll av:
    • ukehviler og kjøreperioder mellom disse hvileperiodene,
    • begrensningen på antallet kjøretimer per toukersperiode,
    • kompensasjon for ukehviler som er redusert i samsvar med artik­kel 8 nr. 6,
    • bruken av diagramskiver og/eller data og utskrifter fra kjøretøyen­het og sjåførkort og/eller organiseringen av førerens kjøretid.
• Avtalepartenes kompetente myndigheter skal innenfor rammen av gjensidig bi­stand, regelmessig sende hverandre alle tilgjengelige opplysninger om:
  • brudd på denne avtalen som er begått av personer som ikke er bosatt i landet, og eventuelle sanksjoner som er ilagt for disse overtredelsene,
  • hvilke sanksjoner avtaleparten ilegger personer som er bosatt i landet for slike overtredelser, når disse er begått på territoriet til andre avtaleparter.

  Dersom det dreier seg om alvorlige overtredelser, skal det være med opplys­ninger om hvilke sanksjoner som er ilagt.

• Dersom en kontroll ved vegen gir grunn til å tro at en fører av et kjøretøy som er registrert på territoriet til en annen avtalepart, har begått overtredelser som ikke kan påvises under kontrollen fordi nødvendige opplysninger mangler, skal de be­rørte avtalepartenes kompetente myndigheter bistå hverandre for å oppklare situasjonen.  Dersom den aktuelle avtalepart med dette for øyet gjennomfører en kontroll på transportforetakets område, skal resultatet av denne kontrollen for­midles til den andre berørte avtaleparten.
• Avtalepartene skal samarbeide om organiseringen av kontroller ved vegen, slik at de kan foreta samordnede kontroller.
• FNs økonomiske kommisjon for Europa skal hvert andre år utgi en rapport om avtalepartenes anvendelse av nr. 1 i denne artikkel.
• • Den enkelte avtalepart skal gi sine kompetente myndigheter fullmakt til å ilegge førere sanksjoner for overtredelser av denne avtale som blir opp­daget på avtalepartens territorium, selv om overtredelsen er begått på territoriet til en annen avtalepart eller i et land som ikke er part i avtalen, forutsatt at vedkommende ikke allerede er ilagt sanksjoner for den aktu­elle overtredelsen,
  • Den enkelte avtalepart skal gi sine kompetente myndigheter fullmakt til å ilegge transportforetak sanksjoner for overtredelser av denne avtale som blir oppdaget på avtalepartens territorium, selv om overtredelsen er be­gått på territoriet til en annen avtalepart eller i et land som ikke er part i avtalen, forutsatt at vedkommende foretak ikke allerede er ilagt sanksjo­ner for den aktuelle overtredelsen.

  Dersom det blir oppdaget at et foretak som er hjemmehørende i en annen av­talepart, eller i et land som ikke er part i avtalen, har begått en overtredelse, skal ileggelsen av sanksjoner, som et unntak, være i samsvar med den prosedy­re som er fastsatt i den bilaterale vegtransportavtalen mellom de berørte part­ene.

  Avtalepartene skal fra 2011 undersøke muligheten for å fjerne unntaket i nr. 6 bokstav b) dersom alle avtalepartene blir enige om det.

• Når en avtalepart innleder sak eller ilegger en sanksjon for en overtredelse, skal den legge fram for føreren skriftlig bevis.
• Avtalepartene skal sørge for at et system med forholdsmessige sanksjoner, som også kan omfatte økonomiske sanksjoner, er i kraft for overtredelser av denne avtale som begås av foretak eller tilknyttede oppdragsgivere, speditører, turope­ratører, hovedleverandører, underleverandører eller førerformidlingsbyråer.

• For å gjøre det enklere å gjennomføre kontroller ved vegen vil det i vedlegget til avtalen bli presentert standardiserte skjemaer, som kan brukes ved behov, og vedlegget vil derfor bli utvidet med et tillegg nr. 3.  Disse skjemaene vil bli intro­dusert og eventuelt endret i samsvar med den prosedyre som er fastsatt i artik­kel 22 ter.
• Det er ikke obligatorisk å bruke de standardskjemaene som vises i tillegg nr. 3, men dersom de blir brukt, skal man følge opplegget og innholdet i skjemaene, særlig hva angår nummerering, rekkefølge og navn på de enkelte punktene.
• Avtalepartene kan supplere disse opplysningene med tilleggsinformasjon for å oppfylle nasjonale eller regionale krav.  Slik tilleggsinformasjon skal under ingen omstendighet kreves for transport som kommer fra en annen avtalepart eller fra et land som ikke er part i avtalen.  Derfor skal disse opplysningene stå på en plass på skjemaet som er helt atskilt fra opplysningene som er fastsatt for inter­nasjonal trafikk.
• Disse skjemaene skal godtas ved enhver kontroll som utføres ved vegen på terri­toriet til partene i denne avtale.

• Alle de nye bestemmelsene i denne avtale, herunder vedlegget og tilleggene 1B og 2, som gjelder innføring av en digital fartsskriver, skal være bindende for land som er avtalepart senest fire år etter at de relevante endringene er trådt i kraft, i samsvar med prosedyren fastsatt i artikkel 21.  Følgelig skal alle kjøretøy som omfattes av denne avtale, og som blir satt i drift for første gang etter utløpet av denne perioden, være utstyrt med en fartsskriver som tilfredsstiller disse nye kravene.  I denne fireårsperioden skal de av avtalepartene som ennå ikke har implementert disse endringene i sine land, godta og kontrollere på sine territorier kjøretøy fra andre avtaleparter som allerede er utstyrt med en slik digital farts­skriver.
• • Avtalepartene skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre at de er klare til å utstede sjåførkortene som er omtalt i det endrede vedlegget til denne avtale, senest tre måneder før utløpet av fireårsfristen som er fastsatt i nr. 1.  Denne perioden på minimum tre måneder skal også overholdes i de tilfeller der en avtalepart implementerer bestemmelsene om den digitale fartsskriveren, i samsvar med tillegg 1B til vedlegget, før utløpet av fire­årsfristen.  Disse avtalepartene skal holde sekretariatet til Arbeidsgruppen for vegtransport ved FNs økonomiske kommisjon for Europa informert om utviklingen i arbeidet med å innføre en digital fartsskriver, i samsvar med tillegg 1B til vedlegget, innenfor deres territorium.
  • I påvente av at avtalepartene skal utstede sjåførkortene som er omtalt i bokstav a), skal bestemmelsene i artikkel 14 i vedlegget til denne avtale gjelde for førere som blir bedt om å kjøre kjøretøy som er utstyrt med digital fartsskriver i samsvar med tillegg 1B til vedlegget.
• Ethvert ratifiserings- eller tiltredelsesdokument som blir deponert av en stat etter at endringene som er omtalt i nr. 1, er trådt i kraft, skal anses å gjelde den en­drede avtalen, herunder implementeringsfristen som er fastsatt i nr. 1.

  Dersom en stat tiltrer avtalen mindre enn to år før utløpet av fristen som er omtalt i nr. 1, skal den ved deponeringen av sitt ratifiserings- eller tiltredelsesdo­kument opplyse depositaren om når den digitale fartsskriveren vil bli tatt effektivt i bruk på vedkommende stats territorium.  Staten kan i et slikt tilfelle benytte seg av en overgangsperiode på maksimalt to år fra avtalen trer i kraft for vedkom­mende stat.  Depositaren skal informere de andre avtalepartene om dette.

  Bestemmelsene i foregående nummer skal også gjelde i de tilfeller der en stat tiltrer avtalen etter utløpet av implementeringsfristen på fire år som er omtalt i nr. 1.

Bestemmelsene som det refereres til på slutten av artikkel 12 nr. 7 bokstav a) og b) i vedlegget til denne avtale, skal gjelde tre måneder etter at denne endring er trådt i kraft.

• Denne avtale skal være åpen for undertegning til 31. mars 1971, og den skal deretter kunne tiltres av stater som er medlem av FNs økonomiske kommisjon for Europa og stater som er opptatt i kommisjonen som konsultative medlemmer, i samsvar med punkt 8 i kommisjonens mandat.
• Denne avtale skal ratifiseres.
• Ratifiserings- og tiltredelsesdokumentene skal deponeres hos De forente nasjo­ners generalsekretær.
• Denne avtale skal tre i kraft på den etthundreogåttiende dagen etter at det ått­ende ratifiserings- eller tiltredelsesdokumentet er deponert hos FNs generalsek­retær.
• For enhver stat som ratifiserer eller tiltrer denne avtale etter at det åttende ratifi­serings- eller tiltredelsesdokumentet er deponert hos FNs generalsekretær, i hen­hold til nr. 4 i denne artikkel, skal avtalen tre i kraft ett hundre og åtti dager etter at vedkommende stat har deponert sitt ratifiserings- eller tiltredelsesdokument.

• Enhver avtalepart kan si opp denne avtale gjennom en melding adressert til FNs generalsekretær.
• Oppsigelsen skal tre i kraft seks måneder etter at generalsekretæren mottok meldingen.

Denne avtale skal ikke lenger gjelde dersom antallet avtaleparter er mindre enn tre i en periode på tolv måneder i strekk etter at avtalen er trådt i kraft.

• Enhver stat kan ved undertegningen av denne avtale eller ved deponeringen av sitt ratifiserings- eller tiltredelsesdokument, eller på et hvilket som helst senere tidspunkt, gjennom en underretning adressert til FNs generalsekretær, erklære at avtalens gyldighetsområde skal utvides til også å gjelde ett eller flere territorier som vedkommende stat er ansvarlig for utenriksforbindelsene til.  Avtalen skal gjelde for det eller de territorier som er nevnt i underretningen, fra den etthun­dreogåttiende dagen etter at generalsekretæren mottok underretningen, eller, dersom avtalen ennå ikke er trådt i kraft på det tidspunktet, fra den dato avtalen trer i kraft.
• Enhver stat som gjennom en erklæring i samsvar med foregående nummer har gjort avtalen gjeldende for et territorium som vedkommende stat er ansvarlig for utenriksforbindelsene til, kan si opp avtalen for dette territoriet separat, i sam­svar med bestemmelsene i avtalens artikkel 15.

• Enhver tvist mellom to eller flere avtaleparter om tolkingen eller anvendelsen av denne avtale skal så langt det er mulig løses gjennom forhandlinger mellom par­tene.
• Enhver tvist som ikke lar seg løse gjennom forhandlinger, skal gå til voldgift der­som en av de avtaleparter tvisten berører, ber om det, og saken skal da sendes til en eller flere voldgiftsmenn som de berørte parter blir enige om å velge.  Der­som de berørte parter ikke er i stand til å bli enige om en eller flere voldgifts­menn innen tre måneder etter at det ble bedt om voldgift, kan en av partene be FNs generalsekretær utnevne en voldgiftsmann, som tvisten så skal sendes til for avgjørelse.
• Avgjørelsen til den eller de voldgiftsmenn som blir utnevnt i henhold til foregå­ende nummer, skal være bindende for de avtaleparter som er berørt av tvisten.

• Enhver stat kan ved undertegningen eller ratifiseringen av, eller ved tiltredelsen til denne avtale, erklære at den ikke anser seg bundet av avtalens artikkel 18 nr. 2 og 3.  De andre avtalepartene skal ikke være bundet av de nevnte bestemmel­sene overfor en avtalepart som har tatt et slikt forbehold.
• Dersom en stat ved deponeringen av sitt ratifiserings- eller tiltredelsesdokument tar et annet forbehold enn det som er nevnt i nr. 1 i denne artikkel, skal FNs generalsekretær formidle dette til de stater som allerede har deponert sine ratifi­serings- eller tiltredelsesdokumenter, og som ikke i ettertid har sagt opp avtalen.

  Forbeholdet skal regnes som godtatt dersom ingen av de nevnte stater innen seks måneder etter at de ble informert om forbeholdet, har gitt uttrykk for at de ikke godtar det.  I motsatt fall skal forbeholdet ikke godtas, og deponeringen av vedkommende stats ratifiserings- eller tiltredelsesdokument skal da, med mindre staten hever forbeholdet, ikke ha noen virkning.

  Når det gjelder anvendelsen av dette nummer, skal det ikke tas hensyn til innvendinger fra stater hvis tiltredelse eller ratifisering i henhold til dette nummer er satt ut av kraft på grunn av forbehold som disse stater har tatt.

• Enhver avtalepart som har fått et forbehold innført i underskriftsprotokollen til denne avtale, eller som har tatt et forbehold i henhold til nr. 1 i denne artikkel, eller som har tatt et forbehold som er blitt godtatt i henhold til nr. 2 i denne artikkel, kan på et hvilket som helst tidspunkt trekke forbeholdet tilbake gjennom en melding adressert til FNs generalsekretær.

• Etter at denne avtale har vært i kraft i tre år, kan enhver avtalepart gjennom en melding adressert til FNs generalsekretær be om at det blir kalt sammen til en konferanse for å revidere avtalen.  Generalsekretæren skal underrette alle avta­lepartene om anmodningen, og han skal kalle sammen til en revisjonskonferanse dersom ikke mindre enn en tredjedel av avtalepartene gir sitt samtykke til an­modningen innen fire måneder etter at de ble underrettet av generalsekretæren.
• Dersom det blir kalt sammen til en konferanse i henhold til foregående nummer, skal generalsekretæren underrette alle avtalepartene og invitere dem til å legge fram, innen et tidsrom på tre måneder, de forslag som de vil at konferansen skal ta stilling til.  Generalsekretæren skal sende rundt til alle avtalepartene en fore­løpig agenda for konferansen, sammen med teksten til de innsendte forslagene, senest tre måneder før konferansen skal tre sammen.
• Generalsekretæren skal til enhver konferanse som blir kalt sammen i henhold til denne artikkel, invitere alle de stater som det er referert til i artikkel 14 nr. 1 i denne avtale.

• Enhver avtalepart kan foreslå en eller flere endringer i denne avtale.  Teksten til ethvert endringsforslag skal sendes til FNs generalsekretær, som skal formidle det videre til alle avtalepartene og informere om det til alle de andre statene som det er referert til i artikkel 14 nr. 1 i denne avtale.
• Innen et tidsrom på seks måneder etter at generalsekretæren har videreformid­let et endringsforslag, kan enhver avtalepart underrette generalsekretæren om:
  • at den har en innsigelse mot den foreslåtte endringen, eller
  • at den vil godta forslaget, men at de nasjonale vilkårene for å godkjenne det ennå ikke er oppfylt.
• Dersom en avtalepart har sendt generalsekretæren en underretning i henhold til nr. 2 bokstav b) i denne artikkel, kan parten, med mindre den har underrettet generalsekretæren om at den godtar den foreslåtte endringen, fremme innsigelse mot forslaget innen ni måneder etter utløpet av seksmånedersfristen som er fast­satt for å fremme innsigelse.
• Dersom det blir reist innsigelse mot den foreslåtte endringen, i samsvar med vil­kårene i nr. 2 og 3 i denne artikkel, skal endringen ikke anses som godkjent, og endringsforslaget skal ikke ha noen effekt.
• Dersom det ikke blir reist innsigelse mot den foreslåtte endringen i samsvar med vilkårene i nr. 2 og 3 i denne artikkel, skal endringen regnes som godkjent fra den dato som framgår nedenfor:
  • dersom ingen av avtalepartene har sendt generalsekretæren en underret­ning i henhold til nr. 2 bokstav b) i denne artikkel: på den dato seksmåne­dersfristen som er fastsatt i nr. 2 i denne artikkel, utløper,
  • dersom en eller flere av avtalepartene har sendt generalsekretæren en underretning i henhold til nr. 2 bokstav b) i denne artikkel: på den dato som kommer først av følgende to:
    • datoen da alle avtaleparter som har sendt slike underretninger, har gitt generalsekretæren beskjed om at de godtar endringsforslaget, med det forbehold at dersom alle godkjenningene ble kommunisert før utløpet av seksmånedersfristen som det refereres til i nr. 2 i denne artikkel, skal denne datoen settes til datoen da den nevnte seksmånedersfristen utløper,
    • datoen da nimånedersfristen som er omtalt i nr. 3 i denne artikkel, utløper.

• bis

  Dersom et land blir part i denne avtale mellom tidspunktet for underretning om et endringsutkast og det tidspunkt da dette regnes som godkjent, skal sekretariatet til Arbeidsgruppen for vegtransport ved FNs økonomiske kom­misjon for Europa underrette den nye avtaleparten om endringsutkastet så snart som mulig.  Sistnevnte kan melde fra til generalsekretæren om even­tuell innsigelse før utløpet av fristen på seks måneder fra datoen for formid­ling av det opprinnelige endringsforslaget til alle avtalepartene.

• Enhver endring som regnes som godkjent skal tre i kraft tre måneder etter den dato da den ble regnet som godkjent.
• Generalsekretæren skal så snart som mulig underrette alle avtalepartene om hvorvidt det er reist innsigelse mot endringsforslaget i henhold til nr. 2 bokstav a) i denne artikkel, og hvorvidt han fra en eller flere av avtalepartene har mottatt en underretning i henhold til nr. 2 bokstav b) i denne artikkel.  Dersom han har mottatt en slik underretning fra en eller flere av avtalepartene, skal han senere informere alle avtalepartene om hvorvidt den eller de av partene som har sendt en slik underretning, fremmer innsigelse mot endringsforslaget eller godtar det.
• Vedlegget til denne avtale kan, uavhengig av endringsprosedyren som er fastsatt i nr. 1–6 i denne artikkel, endres gjennom avtale mellom de kompetente myndig­heter i alle partstatene.  Dersom den kompetente myndighet i en partstat har opplyst om at dens samtykke i henhold til partens nasjonale lovgivning er betin­get av en spesiell autorisasjon for formålet, eller av godkjenning fra et lovgi­vende organ, skal samtykke til endringen av vedlegget fra den aktuelle avtale­parts kompetente myndighet ikke anses å være gitt før den nevnte kompetente myndighet har underrettet generalsekretæren om at den nødvendige autorisasjon eller godkjenning er på plass.  Avtalen mellom de kompetente myndigheter skal fastsette en ikrafttredelsesdato for det endrede vedlegget, og den kan inneholde en bestemmelse om at det gamle vedlegget i en overgangsperiode helt eller del­vis skal fortsette å gjelde parallelt med det endrede vedlegget.

• Tilleggene 1 og 2 til vedlegget til denne avtale kan endres gjennom prosedyren som er fastsatt i denne artikkel.
• Forslag til endringer i tilleggene 1 og 2 til vedlegget til denne avtale skal, etter anmodning fra en av avtalepartene, vurderes av Arbeidsgruppen for vegtransport ved FNs økonomiske kommisjon for Europa.
• Dersom et endringsforslag blir vedtatt av et flertall av de medlemmer som er til stede og avgir stemme, og dersom dette flertallet inkluderer et flertall av de avtaleparter som er til stede og avgir stemme, skal generalsekretæren formidle endringen til de kompetente myndigheter i alle avtalepartene for godkjenning.
• Endringen skal godkjennes dersom mindre enn en tredjedel av de kompetente myndigheter i partstatene har underrettet generalsekretæren om at de har innsi­gelse til endringen når det har gått seks måneder etter at de ble informert om den.

• bis

  Dersom et land blir part i denne avtale mellom tidspunktet for underretning om et endringsutkast og det tidspunkt da dette regnes som godkjent, skal sekretariatet til Arbeidsgruppen for vegtransport ved FNs økonomiske kom­misjon for Europa underrette den nye avtaleparten om endringsutkastet så snart som mulig.  Sistnevnte kan melde fra til generalsekretæren om even­tuell innsigelse før utløpet av fristen på seks måneder fra datoen for formid­ling av det opprinnelige endringsforslaget til alle avtalepartene.

• Generalsekretæren skal underrette alle avtalepartene om enhver godkjent end­ring, og endringen skal tre i kraft tre måneder etter at partene mottok underret­ningen.

• Tillegg 1B til vedlegget til denne avtale skal endres i samsvar med den prosedyre som er fastsatt i denne artikkel.
• Ethvert forslag til endring av de innledende artikler i tillegg 1B skal vedtas av Arbeidsgruppen for vegtransport ved FNs økonomiske kommisjon for Europa med et flertall av de avtaleparter som er til stede og avgir stemme.  En endring som er vedtatt på denne måten skal av sekretariatet til arbeidsgruppen oversendes til generalsekretæren, som så skal underrette alle avtalepartene.  Endringen skal tre i kraft tre måneder etter at avtalepartene er underrettet.
• Tillegg 1B, som er en utgave tilpasset denne avtale av vedlegg 1B1 til rådsfor­ordning (EØF) nr. 3821/85, omtalt i avtalens artikkel 10, er direkte avhengig av endringer som innføres i dette vedlegget av Den europeiske union, og enhver endring i dette vedlegget skal gjelde for tillegg 1B på følgende vilkår:
  • Sekretariatet til Arbeidsgruppen for vegtransport ved FNs økonomiske kommisjon for Europa skal offisielt informere de kompetente myndigheter i alle partstater om publiseringen i EUs offisielle publikasjonsblad, Official Journal, av endringer som er innført i vedlegg 1B til rådsforordningen, og sekretariatet skal samtidig formidle denne informasjonen til generalsekre­tæren sammen med en kopi av de aktuelle tekstene.
  • Disse endringene skal automatisk tre i kraft for tillegg 1B tre måneder et­ter at alle avtalepartene er informert.
• Når et forslag til endring av vedlegget til denne avtale også innebærer at man foreslår å endre tillegg 1B, kan ikke endringen i tillegget tre i kraft før endringen i vedlegget.  Når det innenfor denne ramme presenteres endringer i tillegg 1B samtidig med endringer i vedlegget, skal ikrafttredelsesdatoen for endringene fastsettes ved anvendelse av de prosedyrer som er beskrevet i artikkel 21.

• Tillegg nr. 3 til vedlegget til denne avtale skal endres i samsvar med følgende prosedyre.
• Ethvert forslag om å innføre i tillegg nr. 3 standardskjemaer i henhold til artikkel 12 bis i denne avtale, eller endre eksisterende standardskjemaer, skal legges fram for Arbeidsgruppen for vegtransport ved FNs økonomiske kommisjon for Europa til vurdering.  Forslaget skal regnes som godkjent dersom det blir vedtatt av et flertall av de avtaleparter som er til stede og avgir stemme.

  Sekretariatet ved FNs økonomiske kommisjon for Europa skal offisielt infor­mere de kompetente myndigheter i alle land som er part i denne avtale, om en­hver endring som er vedtatt på denne måten, og sekretariatet skal samtidig for­midle denne informasjonen til generalsekretæren, sammen med en kopi av den aktuelle teksten.

• Ethvert standardskjema som er vedtatt på denne måten kan tas i bruk tre måne­der etter at avtalepartene er blitt informert.

I tillegg til å sørge for de underretninger som er omtalt i artikkel 20 og artikkel 21 i denne avtale, skal FNs generalsekretær også underrette de stater som det refereres til i avtalens artikkel 14 nr. 1, om:

• ratifiseringer eller tiltredelser, i henhold til artikkel 14 i avtalen,
• ikrafttredelsesdatoer for denne avtale, i samsvar med avtalens artikkel 14,
• oppsigelser av avtalen, i henhold til artikkel 15,
• avtalens opphør, i henhold til artikkel 16,
• underretninger som er mottatt i henhold til avtalens artikkel 17,
• erklæringer, og underretninger som er mottatt i henhold til avtalens artikkel 19,
• ikrafttredelsesdatoer for endringer, i henhold til avtalens artikkel 21.

Underskriftsprotokollen til denne avtale skal ha samme gyldighet og samme varig­het som selve avtalen, som den skal regnes som en integrert del av.

Etter 31. mars 1971 skal originalutgaven av denne avtale deponeres hos De for­ente nasjoners generalsekretær, som skal sende bekreftede kopier av den til hver og en av de stater som det er referert til i avtalens artikkel 14 nr. 1.