Forskrift 31. desember 1969 nr. 1

om kjøretøyer

(Kjøretøyforskriftene av 1969)

Forskrift 31. desember 1969 om kjøretøyer, eller «kjøre­tøyforskriftene av 1969» som de også er blitt kalt, ble fastsatt av Samferdsels­departementet 31. desem­ber 1969 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven).

Forskriftene ble delvis satt i kraft 31. desember 1969.  Forskriftene i sin hel­het ble satt i kraft 1. januar 1971, og fra samme dato ble de tidligere motorvogn­forskriftene av 1942 (forskrift 3. juni 1942 om motorvogner) opphevet, med unn­tak av §§ 20–33 som ble opphevet 1. april 1971.

Teksten nedenfor er forskriftene slik de lød etter endring 18. desember 1970.  Denne endringen ble satt i kraft 1. januar 1971, med unntak av §§ 127–130 og 132–135 som ble satt i kraft 1. april 1971.

Forskriftene ble i 1990 avløst av en ny forskrift om krav til kjøretøy (forskrift 25. januar 1990 nr. 91 om krav til kjøretøy) som ble satt i kraft 1. april 1990, og fra samme dato ble disse forskriftene opphevet.

OPPHEVET

Denne forskriften ble opphevet 1. april 1990, men fortsatt har de tekniske kjøretøykravene (i hovedsak forskriftens kap. II) gyldighet for kjøretøy som er registrert eller tatt i bruk første gang i perioden 1. januar 1971 – 31. mars 1990.

  • I disse forskrifter forstås med:
    • Kjøretøy:  Innretning som er bestemt til å kjøres på bakken uten skinner.
    • Motorvogn:  Kjøretøy som blir drevet fram med motor
    • Bil:  Motorvogn som hovedsakelig er innrettet for transport av personer el­ler gods, som har 4 eller flere hjul — eller 3 hjul og egenvekt 400 kg eller mer — og som er konstruert for en hastighet av 30 km/t eller mer, eller ved uvesentlig konstruktiv forandring kan kjøres med slik hastighet.

      Som bil regnes også motorvogn som hovedsakelig er innrettet for å trekke annet kjøretøy og som er konstruert for en hastighet av 30 km/t eller mer.

      Bil inndeles i følgende grupper:

      • Personbil:  Bil som hovedsakelig er innrettet for transport av perso­ner og som er registrert for høyst 8 personer foruten fører.

        Til personbil henregnes også bil som hovedsakelig er innrettet for transport av gods, har tillatt totalvekt mindre enn 3 500 kg og som bak førersetet er utstyrt med fast setearrangement eller fester, be­slag, brønn m.v. for slikt.

      • Buss:  Bil som hovedsakelig er innrettet for transport av personer og som er registrert for mer enn 8 personer foruten fører.
      • Varebil:  Bil som hovedsakelig er innrettet for transport av gods, har tillatt totalvekt mindre enn 3 500 kg og som bak førersetet ikke er utstyr med fast setearrangement eller fester, beslag, brønn m.v. for slikt.
      • Lastebil:  Bil som hovedsakelig er innrettet for transport av gods, har tillatt totalvekt 3 500 kg eller mer og ikke mer enn en seterad.
      • Kombinert bil:  Bil som hovedsakelig er innrettet for transport av personer og gods og som har minst en seterad bak førersetet og har hel, fast vegg mellom fører-/passasjerrom og godsrom/lasteplan.
      • Trekkbil:  Bil som hovedsakelig er innrettet for å trekke annet kjøre­tøy.
    • Motorsykkel:  Motorvogn som hovedsakelig er innrettet for transport av personer eller gods og som har 2 hjul på linje i kjøreretningen — eller som har 3 hjul, egenvekt mindre enn 400 kg og konstruert for en hastighet av 30 km/t eller mer.

      Som motorsykkel regnes også tohjuls motorsykkel med sidevogn.

      Motorsykkel inndeles i følgende grupper:

      • Moped:  Motorsykkel som har motor med slagvolum ikke over 50 cm3, ytelse ikke over 2,5 hk (DIN) og som er konstruert for en has­tighet ikke over 50 km/t og bare med vesentlig konstruktiv endring kan kjøres med større hastighet.
      • Lett motorsykkel:  Motorsykkel som har motor med slagvolum over 50 cm3, og/eller ytelse over 2,5 hk (DIN), og/eller som er konstruert for en hastighet over 50 km/t, men som har slagvolum ikke over 100 cm3, ytelse ikke over 7 hk (DIN) og som er konstruert for en hastig­het ikke over 80 km/t og bare med vesentlig konstruktiv endring kan kjøres med større hastighet.
      • Tung motorsykkel:  Motorsykkel som har motor med slagvolum over 100 cm3, og/eller ytelse over 7 hk (DIN) og/eller som er kon­struert for en hastighet over 80 km/t.
    • Beltebil:  Motorvogn som hovedsakelig er innrettet for transport av perso­ner eller gods og/eller til å trekke annet kjøretøy og som har belter og eventuelt styreski/styrehjul og som har egenvekt 400 kg eller mer.
    • Beltemotorsykkel:  Motorvogn som hovedsakelig er innrettet for transport av personer eller gods og/eller til å trekke annet kjøretøy og som har belter og eventuelt styreski/styrehjul og som har egenvekt mindre enn 400 kg.
    • Traktor:  Motorvogn som hovedsakelig er konstruert for å trekke annet kjøretøy og trekke, skyve, bære og drive forskjellig arbeidsredskap og som har hjul og/eller belter.
    • Motorredskap:  Motorvogn som hovedsakelig er innrettet for å utføre be­stemte arbeider, har fast monterte redskaper eller maskiner og som har hjul og/eller belter.

      Som motorredskap regnes også motorvogn som hovedsakelig er innret­tet for transport av personer eller gods eller til å trekke annet kjøretøy og som har hjul og er konstruert for en hastighet mindre enn 30 km/t.

      Som motorredskap regnes også motorvogn som er bestemt til å føres av gående person.  Som motorredskap regnes dessuten kombinasjoner av en slik motorvogn og tilhenger eller tilhengerredskap.

    • Tilhenger:  Kjøretøy som hovedsakelig er innrettet for transport av perso­ner eller gods og til å trekkes av motorvogn.

      Som tilhenger regnes også campingtilhenger.

      Tilhenger inndeles i følgende grupper:

      • Påhengsvogn:  Tilhenger med en eller flere aksler som er slik kon­struert at vertikale krefter kan overføres til tilhengerkoplingen på den trekkende motorvogn.
      • Slepvogn:  Tilhenger med to eller flere aksler som er slik konstruert at vertikale krefter — bortsett fra kreftene p.g.a. tilhengerdragets vekt — ikke kan overføres til tilhengerkoplingen på den trekkende motorvogn.
      • Semitrailer:  Tilhenger med en eller flere aksler og som er slik kon­struert at en vesentlig del av tilhengerens vekt bæres av en sving­skive montert på den trekkende motorvogn.
    • Tilhengerredskap:  Kjøretøy som er innrettet til å trekkes av motorvogn og som ikke anses som tilhenger.

      Som tilhengerredskap regnes også flyttbar arbeidsbrakke.

      Tilhengerredskap inndeles i følgende grupper:

      • Påhengsredskap:  Tilhengerredskap med en eller flere aksler som er slik konstruert at vertikale krefter kan overføres til tilhengerkop­lingen på den trekkende motorvogn.
      • Slepredskap:  Tilhengerredskap med to eller flere aksler som er slik konstruert at vertikale krefter — bortsett fra kreftene p.g.a. tilhen­gerdragets vekt — ikke kan overføres til tilhengerkoplingen på den trekkende motorvogn.
    • Vogntog:  Motorvogn med ett eller flere kjøretøy tilkoplet.
    • Sykkel:  Kjøretøy som drives frem ved trå- eller veivanordning, unntatt kjø­retøy som bare er beregnet for lek.
  • I disse forskrifter forstås videre med:
    • Bredde:  Kjøretøyets største utvendige bredde, speil ikke medregnet.
    • Lengde:  Kjøretøyets største utvendige lengde fra forreste til bakerste punkt.
    • Egenvekt:  Vekten av kjøretøyet i fullt driftsferdig stand med permanent montert utstyr, smøreolje, vann og fulle drivstofftanker samt eventuelt reser­vehjul, verktøy m.v.
    • Totalvekt:  Vekten av kjøretøyet med last.
      • Største totalvekt:  Den maksimale totalvekt kjøretøyet er kon­struert og garantert for av fabrikanten, eller godkjent for av godkjen­ningsmyndigheten når denne har endret fabrikantens oppgave.
      • Tillatt totalvekt:  Den maksimale totalvekt kjøretøyet er regi­strert for, eller tillatt for når kjøretøyet ikke er registreringspliktig.
      • Aktuell totalvekt:  Den totalvekt kjøretøyet har i øyeblikket.
    • Nyttelast:  Den vekt som fremkommer som differansen mellom total­vekt og summen av kjøretøyets egenvekt og vekten av eventuell fører (75 kg).
      • Største nyttelast:  Differansen mellom største totalvekt og summen av kjøretøyets egenvekt og vekten av eventuell fører (75 kg).
      • Tillatt nyttelast:  Differansen mellom tillatt totalvekt og sum­men av kjøretøyets egenvekt og vekten av eventuell fører (75 kg).
    • Akseltrykk:  Den samlede tyngde som overføres til vegen fra alle hjul med senter på en linje som er vinkelrett på kjøretøyets lengdeakse gjennom hele dets bredde.

      Som akseltrykk regnes også den vekt som overføres fra to eller flere aksler dersom avstanden mellom de aksler som ligger lengst fra hverandre er mindre enn 1,2 m.

      • Største akseltrykk:  Det maksimale akseltrykk kjøretøyet er konstruert og garantert for av fabrikanten, eller godkjent for av god­kjenningsmyndigheten når denne har endret fabrikantens oppgave.
      • Tillatt akseltrykk:  Det maksimale akseltrykk kjøretøyet er registrert for, eller tillatt for når kjøretøyet ikke er registreringspliktig.
      • Aktuelt akseltrykk:  Det akseltrykk kjøretøyet har i øyeblikket.
    • Boggitrykk:  Den samlede tyngde som overføres til vegen fra alle hjul med senter på to linjer som begge er vinkelrett på kjøretøyets lengdeakse gjen­nom hele dets bredde og som har innbyrdes avstand på 1,2 m eller mer, men ikke over 2,0 m.
      • Største boggitrykk:  Det maksimale boggitrykk kjøretøyet er konstruert og garantert for av fabrikanten, eller godkjent for av god­kjenningsmyndigheten når denne har endret fabrikantens oppgave.
      • Tillatt boggitrykk:  Det maksimale boggitrykk kjøretøyet er registrert for, eller tillatt for når kjøretøyet ikke er registreringspliktig.
      • Aktuelt boggitrykk:  Det boggitrykk kjøretøyet har i øyeblikket.

Bil skal være bygd, innrettet og utstyrt slik at den tåler de påkjenninger som den vanligvis utsettes for og kan nyttes uten å volde unødig fare eller ulempe og slik at fare for brann mest mulig unngås.

  • Bil skal være konstruert og garantert av fabrikanten for største akseltrykk, bog­gitrykk og totalvekt, samt største totalvekt av tilhenger som bilen er beregnet for.
  • Bil skal være slik konstruert at dens egenvekt og største totalvekt er mest mulig jevnt fordelt på hjul som står på samme aksel og er hensiktsmessig fordelt mel­lom akslene.  Minst 20% av nevnte vekter må hvile på de styrende hjul.
  • Bils ramme eller annen bærende konstruksjon må ha tilstrekkelig styrke i forhold til største totalvekt.
  • Bil må ikke utstyres med tilhengerkopling, tipp, lasteapparat, plogfeste eller lig­nende uten at rammen eller annen bærende konstruksjon tåler de ekstra påkjen­ninger som bruk av slikt utstyr medfører.
  • Bil skal være tilfredsstillende avfjæret.  Fjæringen må være tilstrekkelig avdem­pet.
  • Bil skal ha luftfylte dekk eller dekk med tilsvarende egenskaper godkjent av Veg­direktoratet.  Dekkene skal ha mønstret slitebane med mønsterdybde minst 1 mm.  Hjul som står på samme aksel skal ha dekk med tilnærmet samme egen­skaper.  Hjul må være i rimelig statisk og dynamisk balanse.
  • Bils aksler, fjærer og hjul med dekk må ha tilstrekkelig styrke i forhold til største akseltrykk eller boggitrykk.
  • Bil skal være innrettet slik at det fra førerplassen er tilstrekkelig utsikt fremover og til sidene.
  • Bil må utvendig være formet og utstyrt slik at den ikke forårsaker unødig skade ved sammenstøt eller påkjørsel.  Hengslede luker, karmer m.v. på sidene må ikke være slik innrettet at de ved åpning kan bli sperret i utstående stilling.

    Innvendig må karosseri være slik formet og utstyrt at fører og passasjerer ikke utsettes for unødig fare.

  • Personbil og varebil skal være utstyrt med sikkerhetsbelter av godkjent type for fører og passasjerer i forsetet.

    Festepunkter for sikkerhetsbelter må være hensiktsmessig plassert og solide.

  • Avstanden fra bakkant av karosseri eller lasteplan til sentrum av bakakselen må ikke overstige 60% av avstanden mellom sentrene av bakakselen og forakselen. Har bilen boggi bak, måles det til den forreste boggiaksel hvis den bakerste kan løftes opp, ellers til midt mellom boggiakslene.
  • Største bredde av lasteplan, godsrom eller lignende kan være opptil 30 cm større enn bilens største bredde over forskjermene.
  • På bil med avgrenset rom for bestemt type last (tank, betongtrommel o.l.) eller for passasjerer, må vekten av den last som det avgrensede rom er bestemt for og/eller de passasjerer det har plass for ikke overstige kjøretøyets største nytte­last.  Rommet må dessuten være slik plassert at største akseltrykk/boggitrykk ikke overskrides.
  • Varebil og lastebil skal ha fast beskyttelsesvegg av tilstrekkelig styrke mellom fører-/passasjerrom og godsrom/lasteplan i hele rommets bredde.  På lastebil skal veggen være ført opp til taket.  I varebil skal veggen ha en høyde på minst 40 cm fra bakkant av sitteputene i forsetet eller fra fremre del av varerommets gulv hvis dette ligger høyere.
  • Dører som på lukket bil gir adgang til førerplassen, må kunne låses på en sikker måte.  I fører- eller passasjerrom med flere dører må minst to av dem alltid kunne åpnes fra innsiden selv om de er låst utenfra.  I slike rom med bare en dør må det være minst en nødutgang som ikke er plassert på samme side som dø­ren.  I andre rom må alltid minst en dør kunne åpnes fra innsiden selv om den er låst utenfra.

    Dører på sidene — unntatt dobbeltdører — må ikke være hengslet i bakkant. Låsene og hengslene må være tilstrekkelig solide for å holde dørene sikkert luk­ket.  Betjeningsinnretninger for låsene må ha slik betjeningsbevegelse og være slik plassert at utilsiktet åpning av dørene unngås.

  • Bil som har dører på venstre side, må ha minst like mange og like store dører på høyre side.
  • Sitteinnretninger i bil skal være solide, godt festet og stå støtt.  De må ikke ha skarpe kanter eller utstikkende deler som kan medføre unødig fare for fører eller passasjerer ved oppbremsing, sammenstøt e.l.  Hengslede og leddede sitteinnret­ninger og rygglener til slike skal kunne festes sikkert i den stilling de skal stå i under bruk.
  • Sitteinnretning for fører skal være slik formet og plassert at den gir føreren en gunstig og sikker kjørestilling.

    Sitteinnretning for passasjerer må være formet og plassert slik at den gir pas­sasjerene en tilfredsstillende sittestilling og slik at sitteinnretning og passasjer ikke hindrer førerens betjening av kjøre- og kontrollinnretningene.

  • Antall sitteplasser i bil bestemmes ut fra den plass bilen har, antallet tilfredsstil­lende sitteinnretninger og bilens største akseltrykk/boggitrykk og totalvekt, jfr. § 117, nr. 3.
  • Vegdirektoratet kan fastsette spesielle krav til sitteinnretning og om personantall for biler som skal brukes til spesielle formål.

Alle betjeningsinnretninger som skal brukes under kjøring, må være slik innrettet og plassert at føreren kan betjene dem på lett og sikker måte, også når han bruker sikkerhetsbelte.  Instrumentbelysning og kontrollamper må ha tilstrekkelig styrke uten å virke blendende.

Lukket førerrom skal kunne oppvarmes og ventileres på tilfredsstillende måte.

  • Bil skal være konstruert slik at den kan styres på en lett og sikker måte.
  • Styreinnretningen — inklusive ratt, hornknapp, rattaksel, rattakselhylse, overfø­ringer til betjeningsinnretning for rattgear m.v. — skal være slik utført at den ikke volder unødig fare for fører ved sammenstøt.
  • Bils drivstoffanlegg for flytende eller gassformig drivstoff skal være solid og fritt for lekkasje.  Anlegget må være slik utført, plassert, festet og beskyttet at det ikke påføres skade ved mekaniske påkjenninger eller varmepåkjenninger og at fare for brann ved eventuell lekkasje så langt gjørlig unngås.
  • Materialene i drivstoffanlegget må være motstandsdyktig mot korrosjon, varme og kulde og være egnet for det drivstoff som skal brukes og ikke være lett brennbart.  Drivstofftank må være fremstilt av ikke brennbart materiale.
  • Bil skal ha en motorytelse på minst 8 hk (DIN) pr. tonn av største totalvekt, jfr. § 139, nr. 7.
  • Bil med egenvekt 400 kg eller mer skal kunne kjøres bakover ved hjelp av moto­ren.
  • Bil skal være innrettet og utstyrt slik at den ikke unødig utvikler skadelig eller sjenerende gass eller røyk.

    Eksosanlegg skal være fritt for lekkasje og føre eksosgass fra motor og var­meapparat ut i friluft på hensiktsmessig og effektiv måte.

  • Bil skal være innrettet og utstyrt slik at den ikke utvikler unødig eller sjenerende akustisk støy.
  • Bil skal ha:
    • Driftsbremseanlegg (fotbrems) som bilens avbremsing skal kunne kontrol­leres med og bilen kunne stanses med på sikker, hurtig og effektiv måte uansett bilens hastighet eller belastningstilstand.

      Driftsbremseanleggets overføringsinnretning skal være oppdelt i to el­ler flere kretser.

      Driftsbremseanlegget skal virke på alle hjul og gi full bremsevirkning ved en gangs betjening av bremsepedalen.  Hjul på samme aksel skal parvis ha tilnærmet lik bremsevirkning.  For driftsbremseanlegg hvor sli­tasje i anlegget har innvirkning på bremsepedalens betjeningsveg, skal full bremsevirkning oppnås uten at pedalen tilbakelegger mer enn ⅔ av full vandring.  Anlegget skal tåle en kraft på minst 100 kp på bremsepedalen.

      Driftsbremseanlegget må kunne betjenes av føreren fra førerplassen mens han holder begge hender på styreinnretningen.  Bremsepedal for driftsbremseanlegg skal kunne betjenes med høyre fot.  Det kan gjøres unntak fra disse regler for bil som er innrettet for å brukes av person med handicap.

      Hydraulisk driftsbremseanlegg skal være fritt for lekkasje.

      Driftsbremseanlegg med vakuum- eller trykkluftoverføring skal ha vakuum eller lufttrykk som foreskrevet av fabrikanten.  Vakuumet eller lufttrykket skal oppnås på bestemt tid.  Anlegget skal være fritt for lek­kasje.

    • Nødbremseanlegg som skal kunne tilsettes med varierende styrke og som bilen skal kunne stanses med på rimelig veglengde uansett bilens hastig­het eller belastningstilstand.  Nødbremseanlegget må kunne brukes når det oppstår feil i driftsbremseanleggets overføringsinnretning og ellers på vilkårlig tidspunkt.

      Nødbremseanlegget kan være:

      • den gjenværende del av driftsbremseanlegget dersom en av dets overføringskretser faller ut,
      • den gjenværende del av driftsbremseanlegget dersom eventuell hjelpekraftinnretning opphører å virke,
      • bilens parkeringsbremseanlegg,
      • særskilt nødbremseanlegg.

      Nødbremseanlegg må kunne betjenes av føreren fra førerplassen mens han holder minst en hånd på styreinnretningen.

    • Parkeringsbremseanlegg (vanligvis håndbrems) som skal kunne holde bi­len i ro selv om føreren ikke er til stede.  Bremsen skal virke effektivt på minst ett hjul på hver siden av bilen og bremseflatene skal holdes i tilsatt stilling av en innretning som virker rent mekanisk.  For parkeringsbremse­anlegg hvor slitasje i anlegget har innvirkning på betjeningsinnretningens betjeningsveg, skal full bremsevirkning oppnås uten at betjeningsinnret­ningen tilbakelegger mer enn ⅔ av full vandring.

      Parkeringsbremseanlegget må kunne betjenes av føreren fra fører­plassen.

  • Alle deler i bremseanlegg må være solide og motstandsdyktige mot korrosjon og elding.  De skal være slik montert at de er lett tilgjengelige for inspeksjon og slik at de ikke er utsatt for skade p.g.a. vibrasjon, varme, mekanisk påkjenning e.l.
  • På hydraulisk bremseanlegg må bare benyttes godkjent bremsevæske.
  • Det må ikke foretas endring av godkjente bremseanlegg uten godkjenning av Statens bilsakkyndige.
  • Det elektriske ledningsnett skal være tilstrekkelig dimensjonert for den strøm­styrke det skal føre.  Ledninger skal være godt isolert og være slik lagt opp og festet at de ikke utsettes for skadelig mekanisk eller kjemisk påkjenning eller skadelig varmepåkjenning.  Sikringer skal være riktig dimensjonert.
  • Det elektriske utstyr skal være slik innrettet at det ikke utvikler unødig elektro­magnetisk støy.
  • Bil skal ha:
    • Minst to lykter foran som gir hvitt eller gult fjernlys.
    • To lykter foran som gir hvitt eller gult nærlys.
    • To lykter foran som gir hvitt parkeringslys.
    • Minst to lykter foran som gir hvitt markeringslys, når bilen har en bredde på 2,30 m eller mer.
    • Minst to lykter foran, minst to bak og minst en på hver side som gir oran­sje, blinkende retningssignallys.
    • Minst to lykter foran, minst to bak og eventuelt minst en på hver side som gir oransje, blinkende nødsignallys.
    • Minst to lykter bak som gir rødt baklys.
    • Minst to lykter bak som gir rødt stoppsignallys og som tennes straks drifts­bremsen betjenes.
    • Minst to røde refleksanordninger bak.
    • Lykt(er) bak som gir hvitt lys for kjennemerke.
  • Bil som nyttes som utrykningskjøretøy (jfr. vegtrafikkloven § 11) skal ha minst en varsellykt som gir blinkende, blått lys til alle sider.
  • Bil som under arbeid på veg nyttes i strid med bestemmelsene i trafikkreglene (jfr. vegtrafikkloven § 11), eller som nyttes på slik måte at den kan være til sær­lig fare for annen trafikk, skal ha minst en varsellykt som gir blinkende, gult lys til alle sider.

    Bil som nyttes for å ledsage og varsle spesielle transporter som kan være til særlig fare for annen trafikk, skal likeledes ha minst en slik lykt.

  • Drosje skal ha taklykt som foran og bak har påskriften «TAXI» og eventuelt et bevillingsnummer.
  • Bil kan ha:

    hjelpefjernlys, kurve-/tåkelys, lykt(er) foran for varsling om at bilen trekker til­henger eller tilhengerredskap, lyshorn, markeringslys, hvite refleksanordninger foran, gule refleksanordninger på sidene, svakt lysende eller belyste reklameskilt e.l., arbeidslys, ryggelys, tåkebaklys og lykt(er) innvendig for belysning av instrumenter og belysning i person-/godsrom.

  • Lykter eller refleksanordninger som har samme funksjon og som det er to eller flere av, skal være montert i et like antall og parvis være plassert jevnhøyt, en på hver side og i like stor avstand fra bilens ytterste kanter.  Lysene eller reflek­sene fra disse skal ha samme farge og tilnærmet samme lysstyrke.  Lykter som har samme funksjon, må være koplet slik at de bare kan lyse samtidig.
  • Summen av maksimalverdiene for lysstyrken fra hver av de lykter foran på bil som kan lyse samtidig, må være mindre enn 300 000 candela (tilsvarende 480 lux i en avstand av 25 m fra lyktene).
  • Lyktene skal være slik konstruert og så godt festet til bilen at vibrasjon eller util­siktet endring av lyktenes stilling ikke finner sted.  Lykter som gir nærlys, kur­ve-/tåkelys eller ryggelys, må være slik innrettet at de kan innstilles nøyaktig på sikker måte.
  • Påbudte lykter og refleksanordninger som bil er godkjent med, må ikke endres uten godkjenning av Statens bilsakkyndige.
  • Ettermontering av tillatte lykter og refleksanordninger må skje i overensstem­melse med de krav som er fastsatt av Vegdirektoratet.
  • Bil skal ha signalhorn som gir tilstrekkelig lyd med jevn styrke og tonehøyde. Lyden må ikke være overdrevet kraftig eller skingrende.  Dersom bil har flere signalhorn, skal de være koplet slik at de bare kan lyde samtidig.
  • Bil som nyttes som utrykningskjøretøy, skal i tillegg ha signalhorn med stor lyd­styrke og vekslende tonehøyde.

Bil skal ha minst tre speil, hvorav ett skal være plassert innvendig og ett på hver side utvendig.  Innvendig speil kreves dog ikke dersom bilen er slik at speilet ikke kan brukes.

Speilene skal ha slik størrelse og være slik utformet og plassert at de gir tilstrekke­lig utsyn bakover fra førerplassen.

  • Vindu skal være tilstrekkelig solid og godt gjennomsiktig.  Det må være slik utført at gjenstander som sees gjennom det ikke blir forvrengt.

    Vindu skal være av sikkerhetsglass.  Frontvindu skal være av laminert glass.

  • Bil med frontvindu skal ha effektiv vindusspyler og motordreven vinduspusser med minst to hastigheter, som på effektiv måte pusser tilstrekkelig del av front­vinduet.  Lukket bil skal dessuten ha defroster.
  • Bil skal ha solskjerm av tilstrekkelig størrelse foran førerplassen.
  • Bils hjul skal være tilstrekkelig skjermet.  Avskjermingen skal være solid og slik at den dekker hjulene i hele deres bredde og slik at den mest mulig effektivt hindrer fare og ulempe for annen trafikk ved vann-, søle- og steinsprut fra hjul­ene.
  • Avstanden mellom hjul og avskjerming skal være slik at det blir tilstrekkelig plass for bilens fjæringsbevegelse.

    På bil med totalvekt 3 500 kg eller mer må avstanden mellom hjul og av­skjerming m.v. dessuten være slik at det blir plass for kjettinger på hjulene, jfr. § 136 nr. 4, annet ledd.

Bil skal foruten eventuell dørlås — jfr. § 7 nr. 1 — ha fast montert enten tennings­lås, gearlås, rattlås eller annen fast montert låsinnretning med likeverdig sikkerhet, slik at uvedkommende hindres i å bruke bilen.

Bil skal ha hastighetsmåler plassert godt synlig fra førerplassen.  Den skal vise hastigheten i km/t med tilnærmet nøyaktighet og må ikke vise mindre hastighet enn den virkelige.

Utstyr for transport og for sikring av last skal være solid utført, egnet for formålet og forsvarlig festet til bilen, slik at det ikke oppstår fare for at utstyret eller det som transporteres løsner under bruk.

Hjelpe- og arbeidsutstyr, herunder utstyr for av- og pålessing, må være solid utført og forsvarlig montert og ha tilstrekkelig sikkerhet mot feilbetjening.

Del av tilhengerkopling som er montert på bil (trekkdel), skal være solid utført, godt festet, lett og sikker å betjene og sikker mot utilsiktet løsning.

Bil skal foran og bak ha plass for kjennemerke.  Plassen skal ha tilstrekkelig stør­relse og rimelig høyde over vegbanen.

Kjennemerket skal være plassert vinkelrett eller tilnærmet vinkelrett på kjøretøy­ets lengdeakse og slik at bokstaver og tall står vertikalt eller tilnærmet vertikalt og er lett leselig.

Bil som er registrert for flere enn 8 personer foruten fører, skal ha brannslokkings­apparat av godkjent type.  Det skal være plassert på lett synlig og lett tilgjengelig sted.

Motorsykkel skal være bygd, innrettet og utstyrt slik at den tåler de påkjenninger som den vanligvis utsettes for og kan nyttes uten å volde unødig fare eller ulempe.

  • Motorsykkel skal være konstruert og garantert av fabrikanten for største aksel­trykk og totalvekt.
  • Motorsykkel skal være slik konstruert at dens egenvekt og største totalvekt er hensiktsmessig fordelt mellom akslene og minst 20% av nevnte vekter hviler på styrende hjul.

Motorsykkels ramme eller annen bærende konstruksjon må ha tilstrekkelig styrke i forhold til største totalvekt.

  • Motorsykkel skal være tilfredsstillende avfjæret.  Fjæringen må være tilstrekkelig avdempet.
  • Motorsykkel skal ha luftfylte dekk eller dekk med tilsvarende egenskaper god­kjent av Vegdirektoratet.  Dekkene skal ha mønstret slitebane med mønster­dybde minst 1 mm.  Hjul som står på samme aksel, skal ha dekk med tilnærmet samme egenskaper.  Hjul må være i rimelig statisk og dynamisk balanse.
  • Motorsykkels aksler, fjærer og hjul med dekk må ha tilstrekkelig styrke i forhold til største totalvekt.
  • Motorsykkel skal være innrettet slik at det fra førerplassen er tilstrekkelig utsikt fremover og til sidene.
  • Motorsykkel må være formet og utstyrt slik at den ikke forårsaker unødig skade ved sammenstøt eller påkjørsel.
  • Tohjuls motorsykkel skal ha parkeringsstøtte/-stativ.

PÅ lukket motorsykkel skal dører som gir adgang til førerplassen kunne låses på en sikker måte.  Minst en dør må kunne åpnes fra innsiden selv om den er låst uten­fra.

Dører på sidene må ikke være hengslet i bakkant.  Låsene og hengslene må være tilstrekkelig solide for å holde dørene sikkert lukket.  Betjeningsinnretninger for låsene må ha slik betjeningsbevegelse og være slik plassert at utilsiktet åpning av dørene unngås.

  • Sitteinnretninger på motorsykkel skal være solide, godt festet og stå støtt.  De må ikke ha skarpe kanter eller utstikkende deler som kan medføre unødig fare for fører eller passasjerer ved oppbremsing, sammenstøt e.l.
  • Sitteinnretning for fører skal være slik formet og plassert at den gir føreren en gunstig og sikker kjørestilling.

    Sitteinnretning for passasjerer må være formet og plassert slik at passasjer­ene ikke hindrer førerens betjening av kjøre- og kontrollinnretningene.

  • Antall sitteplasser på tung og lett motorsykkel bestemmes ut fra antallet tilfreds­stillende sitteinnretninger, motorens maksimale effekt og motorsykkelens største akseltrykk og totalvekt, jfr. § 117, nr. 3.
  • Motorsykkel skal ha tilfredsstillende fothviler, fotbrett e.l. og kjedekasse i tilslut­ning til sitteinnretning for fører og passasjer.

Alle betjeningsinnretninger som skal brukes under kjøring, må være slik innrettet og plassert at føreren lett kan betjene dem.  Instrumentbelysning og kontrollamper må ha tilstrekkelig styrke uten å virke blendende.

Motorsykkel skal være konstruert slik at den kan styres på en lett og sikker måte.

  • Motorsykkels drivstoffanlegg for flytende eller gassformig drivstoff skal være so­lid og fritt for lekkasje.  Anlegget må være slik utført, plassert, festet og beskyt­tet at det ikke kan påføres skade ved mekaniske påkjenninger eller varmepå­kjenninger og at fare for brann ved eventuell lekkasje så langt gjørlig unngås.
  • Materialene i drivstoffanlegget må være motstandsdyktige mot korrosjon, varme og kulde og være egnet for det drivstoff som skal brukes og ikke være lett brennbart.  Drivstofftank må være fremstilt av ikke brennbart materiale.

Motorsykkel skal ha en motorytelse på 4 hk (DIN) eller mer for å kunne godkjen­nes for 2 personer inklusive fører.

  • Motorsykkel skal være innrettet og utstyrt slik at den ikke unødig utvikler skade­lig eller sjenerende gass eller røyk.

    Eksosanlegg skal være fritt for lekkasje og føre eksosgass fra motor og var­meapparat ut i friluft på hensiktsmessig og effektiv måte.

  • Motorsykkel skal være innrettet og utstyrt slik at den ikke utvikler unødig eller sjenerende akustisk støy.
  • Motorsykkel skal ha:
    • Driftsbremseanlegg som motorsykkelens avbremsing skal kunne kontrol­leres med og motorsykkelen kunne stanses med på sikker, hurtig og effektiv måte uansett motorsykkelens hastighet eller belastningstilstand.

      Motorsykkel med to hjul skal ha to separate driftsbremseanlegg.  Det ene skal virke på forhjulet og det andre på bakhjulet.

      Motorsykkel med tre hjul skal ha driftsbremseanlegg som virker på alle hjul.  Det skal enten være to separate driftsbremseanlegg eller ett drifts­bremseanlegg hvor overføringsinnretningen er delt i to eller flere kretser.

      Sidevogn til tohjuls motorsykkel skal — dersom kravet til bremsevirk­ning ikke er oppfylt ved hjelp av motorsykkelens driftsbremseanlegg alene — ha driftsbremseanlegg som er koplet til motorsykkelens bakhjulsbrems.

      Driftsbremseanlegget skal gi full bremsevirkning ved en gangs betje­ning av betjeningsinnretningen.  Hjul på samme aksel skal parvis ha til­nærmet lik bremsevirkning.  For driftsbremseanlegg hvor slitasje i anleg­get har innvirkning på betjeningsinnretningens betjeningsveg, skal full bremsevirkning oppnås uten at betjeningsinnretningen tilbakelegger mer enn ⅔ av full vandring.  Fotbetjent driftsbremseanlegg skal tåle en kraft på minst 100 kp på bremsepedalen, og håndbetjent anlegg en kraft på minst 50 kp på bremsehendelen.

      Driftsbremseanlegget må kunne betjenes av føreren fra førerplassen mens han holder begge hender på styreinnretningen.

      Hydraulisk driftsbremseanlegg skal være fritt for lekkasje.

    • Parkeringsbremseanlegg, når motorsykkelen har tre hjul eller når den har to hjul og sidevogn.  Bremsen skal kunne holde motorsykkelen i ro selv om føreren ikke er til stede.  Bremsen skal virke effektivt og bremse­flatene skal holdes i tilsatt stilling av en innretning som virker rent meka­nisk.  For parkeringsbremseanlegg hvor slitasje i anlegget har innvirkning på betjeningsinnretningens betjeningsveg, skal full bremsevirkning oppnås uten at betjeningsinnretningen tilbakelegger mer enn ⅔ av full vandring.

      Parkeringsbremseanlegget må kunne betjenes av føreren fra fører­plassen.

  • Alle deler i bremseanlegg må være solide og motstandsdyktige mot korrosjon og elding.  De skal være slik montert at de er lett tilgjengelige for inspeksjon og slik at de ikke er utsatt for skade p.g.a. vibrasjon, varme, mekanisk påkjenning e.l.
  • På hydraulisk bremseanlegg må bare benyttes godkjent bremsevæske.
  • Det må ikke foretas endring av godkjente bremseanlegg uten godkjenning av Statens bilsakkyndige.
  • Det elektriske ledningsnett skal være tilstrekkelig dimensjonert for den strøm­styrke det skal føre.  Ledninger skal være godt isolert og være slik lagt opp og festet at de ikke utsettes for skadelig mekanisk eller kjemisk påkjenning eller skadelig varmepåkjenning.  Sikringer skal være riktig dimensjonert.
  • Det elektriske utstyr skal være slik innrettet at det ikke utvikler unødig elektro­magnetisk støy.
  • Motorsykkel med bredde 1 m eller mer skal ha:
    • Minst to lykter foran som gir hvitt eller gult fjernlys.
    • To lykter foran som gir hvitt eller gult nærlys.
    • To lykter foran som gir hvitt parkeringslys.
    • Minst to lykter foran og minst to bak og/eller minst en på hver side som gir oransje, blinkende retningssignallys, når motorsykkelen er lukket.
    • Minst to lykter bak som gir rødt baklys.
    • Minst to lykter bak som gir rødt stoppsignallys og som tennes straks drifts­bremsen betjenes.
    • Minst to røde refleksanordninger bak.
    • Lykt(er) bak som gir hvitt lys for kjennemerke.
  • Motorsykkel med bredde mindre enn 1 m skal ha:
    • En eller to lykter foran som gir hvitt eller gult fjernlys.
    • En lykt foran som gir hvitt eller gult nærlys.
    • Minst to lykter foran og minst to bak og/eller minst en på hver side som gir oransje, blinkende retningssignallys, når motorsykkelen er lukket.
    • Minst en lykt bak som gir rødt baklys.
    • Minst en lykt bak som gir rødt stoppsignallys og som tennes straks drifts­bremsen betjenes, når motorsykkelen er konstruert for en hastighet av 30 km/t eller mer.
    • Minst en rød refleksanordninger bak.
    • Lykt(er) bak som gir hvitt lys for kjennemerke.
  • Motorsykkel som nyttes som utrykningskjøretøy (jfr. vegtrafikkloven § 11) skal ha minst en varsellykt som gir blinkende, blått lys fremover.
  • Sidevogn til motorsykkel skal ha:
    • En lykt som gir hvitt parkeringslys fremover.
    • Minst en hvit refleksanordning foran.
    • Minst en lykt bak som gir rødt baklys.
    • Minst en rød refleksanordninger bak.
  • Motorsykkel og sidevogn til motorsykkel kan ha:

    hjelpefjernlys, kurve-/tåkelys, lyshorn, markeringslys, hvite refleksanordninger foran, gule refleksanordninger på sidene, nødsignallys, svakt lysende eller be­lyste reklameskilt e.l., ryggelys, tåkebaklys og lykt(er) innvendig for belysning av instrumenter og belysning i person-/godsrom.

    Dessuten kan motorsykkel med bredde mindre enn 1 m ha parkeringslys, motorsykkel som er åpen ha retningssignallys og motorsykkel med bredde min­dre enn 1 m og som er konstruert for en hastighet mindre enn 30 km/t ha stopp­signallys.

    Videre kan sidevogn til motorsykkel ha fjernlys, nærlys, retningssignallys og stoppsignallys.

  • Lykter eller refleksanordninger (unntatt på motorsykkel med sidevogn) som har samme funksjon og som det er to eller flere av, skal være montert i et like antall og parvis være plassert jevnhøyt, en på hver side og i like stor avstand fra motorsykkelens ytterste kanter.  Lysene eller refleksene fra disse skal ha samme farge og tilnærmet samme lysstyrke.  Lykter som har samme funksjon, må være koplet slik at de bare kan lyse samtidig.
  • Summen av maksimalverdiene for lysstyrken fra hver av de lykter foran på motorsykkel som kan lyse samtidig, må være mindre enn 300 000 candela (til­svarende 480 lux i en avstand av 25 m fra lyktene).
  • Lyktene skal være slik konstruert og så godt festet til motorsykkelen at vibrasjon eller utilsiktet endring av lyktenes stilling ikke finner sted.  Lykter som gir nærlys, kurve-/tåkelys eller ryggelys, må være slik innrettet at de kan innstilles nøyaktig på sikker måte.
  • Påbudte lykter og refleksanordninger som motorsykkel er godkjent med, må ikke endres uten godkjenning av Statens bilsakkyndige.
  • Ettermontering av tillatte lykter og refleksanordninger må skje i overensstem­melse med de krav som er fastsatt av Vegdirektoratet.
  • Motorsykkel skal ha signalhorn som gir tilstrekkelig lyd med jevn styrke og tone­høyde.  Lyden må ikke være overdrevet kraftig eller skingrende.  Dersom motor­sykkel har flere signalhorn, skal de være koplet slik at de bare kan lyde samtidig.
  • Motorsykkel som nyttes som utrykningskjøretøy, skal i tillegg ha signalhorn med stor lydstyrke og vekslende tonehøyde.

Åpen motorsykkel skal ha minst ett speil som skal være plassert på venstre side. Lukket motorsykkel skal ha minst tre speil, hvorav ett skal være plassert innvendig og ett på hver side utvendig.  Innvendig speil kreves dog ikke dersom motorsykkelen er slik at speilet ikke kan brukes.

Speilene skal ha slik størrelse og være slik utformet og plassert at de gir tilstrek­kelig utsyn bakover fra førerplassen.

  • Vindu skal være tilstrekkelig solid og godt gjennomsiktig.  Det må være slik utført at gjenstander som sees gjennom det ikke blir forvrengt.  Det samme gjelder for vindskjerm som føreren skal se gjennom.

    Vindu skal være av sikkerhetsglass.  Frontvindu eller deler av det skal være slik at det gir føreren tilstrekkelig sikt også når det er sprukket.

  • Lukket motorsykkel skal ha effektiv vindusspyler, effektiv defroster og motordre­ven vinduspusser med minst to hastigheter som på effektiv måte pusser tilstrek­kelig del av frontvinduet.
  • Lukket motorsykkel skal ha solskjerm av tilstrekkelig størrelse foran førerplas­sen.

Motorsykkels hjul skal være tilstrekkelig skjermet.  Avskjermingen skal være solid og slik at den dekker hjulene og slik at den mest mulig effektivt hindrer fare og ulempe for annen trafikk ved vann-, søle- eller steinsprut fra hjulene.

  • Lukket motorsykkel skal foruten dørlås — jfr. § 34 — ha fast montert enten ten­ningslås, hjullås, styrelås eller annen fast montert låsinnretning med likeverdig sikkerhet, slik at uvedkommende hindres i å bruke motorsykkelen.
  • Åpen motorsykkel skal, foruten eventuell tenningslås, ha hjullås, styrelås eller annen fast montert låsinnretning med likeverdig sikkerhet.

Tung og lett motorsykkel skal ha hastighetsmåler plassert godt synlig fra førerplas­sen.  Den skal vise hastigheten i km/t med tilnærmet nøyaktighet og må ikke vise mindre hastighet enn den virkelige.

Utstyr for transport og for sikring av last skal være solid utført, egnet for formålet og forsvarlig festet til motorsykkelen, slik at det ikke oppstår fare for at utstyret eller det som transporteres løsner under bruk.

Motorsykkel skal bak ha plass for kjennemerke.  Plassen skal ha tilstrekkelig stør­relse og rimelig høyde over vegbanen.

Kjennemerket skal være plassert vinkelrett eller tilnærmet vinkelrett på kjøretøy­ets lengdeakse og slik at bokstaver og tall står vertikalt eller tilnærmet vertikalt og er lett leselig.

Beltebil og beltemotorsykkel skal være bygd, innrettet og utstyrt slik at de tåler de påkjenninger som de vanligvis utsettes for og kan nyttes uten å volde unødig fare eller ulempe og slik at fare for brann mest mulig unngås.

  • Beltebil og beltemotorsykkel skal være konstruert og garantert av fabrikanten for største totalvekt.
  • Beltebil og beltemotorsykkel skal være slik konstruert at deres egenvekt og største totalvekt er mest mulig jevnt fordelt mellom beltene og hensiktsmessig fordelt langs de enkelte belter.
  • Beltebils og beltemotorsykkels ramme eller annen bærende konstruksjon må ha tilstrekkelig styrke i forhold til største totalvekt.
  • Beltebil og beltemotorsykkel må ikke utstyres med tilhengerkopling, tipp, laste­apparat, plogfeste eller lignende uten at rammen eller annen bærende konstruk­sjon tåler de ekstra påkjenninger som bruk av slikt utstyr medfører.

Beltebils og beltemotorsykkels aksler, belter, styreski og/eller styrehjul må ha til­strekkelig styrke i forhold til største totalvekt.

  • Beltebil og beltemotorsykkel skal være innrettet slik at det fra førerplassen er tilstrekkelig utsikt fremover og til sidene.
  • Beltebil og beltemotorsykkel må utvendig være formet og utstyrt slik at de ikke forårsaker unødig skade ved sammenstøt eller påkjørsel.

    Innvendig må karosseri være slik formet og utstyrt at fører og passasjerer ikke utsettes for unødig fare.

  • Sitteinnretninger i beltebil og beltemotorsykkel skal være solide, godt festet og stå støtt.  De må ikke ha skarpe kanter eller utstikkende deler som kan medføre spesiell fare for fører eller passasjerer ved oppbremsing, sammenstøt e.l.  Heng­slede og leddede sitteinnretninger og rygglener til slike skal kunne festes sikkert i den stilling de skal stå i under bruk.
  • Sitteinnretning for fører skal være slik formet og plassert at den gir føreren en gunstig og sikker kjørestilling.

    Sitteinnretning for passasjerer må være formet og plassert slik at den gir pas­sasjerene en tilfredsstillende sittestilling og slik at sitteinnretning og passasjer ikke hindrer førerens betjening av kjøre- og kontrollinnretningene.

  • Antall sitteplasser i beltebil og beltemotorsykkel bestemmes ut fra den plass kjø­retøyet har, antallet tilfredsstillende sitteinnretninger og kjøretøyets største total­vekt, jfr. § 117, nr. 3.
  • Vegdirektoratet kan fastsette spesielle krav til sitteinnretning og om personantall for beltebil som skal brukes til spesielle formål.

Alle betjeningsinnretninger som skal brukes under kjøring, må være slik innrettet og plassert at føreren lett kan betjene dem.  Instrumentbelysning og kontrollamper må ha tilstrekkelig styrke uten å virke blendende.

Beltebil og beltemotorsykkel skal være konstruert slik at de kan styres på en lett og sikker måte.

  • Beltebils og beltemotorsykkels drivstoffanlegg for flytende eller gassformig driv­stoff skal være solid og fritt for lekkasje.  Anlegget må være slik utført, plassert, festet og beskyttet at det ikke kan påføres skade ved mekaniske påkjenninger eller varmepåkjenninger og at fare for brann ved eventuell lekkasje så langt gjørlig unngås.
  • Materialene i drivstoffanlegget må være motstandsdyktig mot korrosjon, varme og kulde og være egnet for det drivstoff som skal brukes og ikke være lett brennbart.  Drivstofftank må være fremstilt av ikke brennbart materiale.

Beltebil skal kunne kjøres bakover ved hjelp av motoren.

  • Beltebil og beltemotorsykkel skal være innrettet og utstyrt slik at de ikke unødig utvikler skadelig eller sjenerende gass eller røyk.

    Eksosanlegg skal være fritt for lekkasje og føre eksosgass fra motor og var­meapparat ut i friluft på hensiktsmessig og effektiv måte.

  • Beltebil og beltemotorsykkel skal være innrettet og utstyrt slik at den ikke utvik­ler unødig eller sjenerende akustisk støy.
  • Beltebil og beltemotorsykkel skal ha:
    • Driftsbremseanlegg som kjøretøyets avbremsing skal kunne kontrolleres med og kjøretøyet kunne stanses med på sikker, hurtig og effektiv måte uansett kjøretøyets hastighet eller belastningstilstand.

      Driftsbremseanlegget skal gi full bremsevirkning ved en gangs betje­ning av betjeningsinnretningen.  For driftsbremseanlegg hvor slitasje i an­legget har innvirkning på betjeningsinnretningens betjeningsveg, skal full bremsevirkning oppnås uten at betjeningsinnretningen tilbakelegger mer enn ⅔ av full vandring.  Fotbetjent driftsbremseanlegg skal tåle en kraft på minst 100 kp på bremsepedalen, og håndbetjent anlegg en kraft på minst 50 kp på bremsehendelen.

      Driftsbremseanlegget må kunne betjenes av føreren fra førerplassen mens han holder begge hender på styreinnretningen.

      Hydraulisk driftsbremseanlegg skal være fritt for lekkasje.

      Driftsbremseanlegg med vakuum- eller trykkluftoverføring skal ha vakuum eller lufttrykk som foreskrevet av fabrikanten.  Vakuumet eller lufttrykket skal oppnås på bestemt tid.  Anlegget skal være fritt for lek­kasje.

    • Parkeringsbremseanlegg som skal kunne holde kjøretøyet i ro selv om føreren ikke er til stede.  Kravet om parkeringsbremseanlegg gjelder ikke for beltemotorsykkel dersom tregheten i belter og overføring er tilstrekke­lig.

      Parkeringsbremsen skal virke effektivt og bremseflatene skal holdes i tilsatt stilling av en innretning som virker rent mekanisk.  For parkerings­bremseanlegg hvor slitasje i anlegget har innvirkning på betjeningsinnret­ningens betjeningsveg, skal full bremsevirkning oppnås uten at betjenings­innretningen tilbakelegger mer enn ⅔ av full vandring.

      Parkeringsbremseanlegget må kunne betjenes av føreren fra fører­plassen.

  • Alle deler i bremseanlegg må være solide og motstandsdyktige mot korrosjon og elding.  De skal være slik montert at de er lett tilgjengelige for inspeksjon og slik at de ikke er utsatt for skade p.g.a. vibrasjon, varme, mekanisk påkjenning e.l.
  • På hydraulisk bremseanlegg må bare benyttes godkjent bremsevæske.
  • Det må ikke foretas endring av godkjente bremseanlegg uten godkjenning av Statens bilsakkyndige.
  • Det elektriske ledningsnett skal være tilstrekkelig dimensjonert for den strøm­styrke det skal føre.  Ledninger skal være godt isolert og være slik lagt opp og festet at de ikke utsettes for skadelig mekanisk eller kjemisk påkjenning eller skadelig varmepåkjenning.  Sikringer skal være riktig dimensjonert.
  • Det elektriske utstyr skal være slik innrettet at det ikke utvikler unødig elektro­magnetisk støy.
  • Beltebil og beltemotorsykkel med bredde 1 m eller mer skal ha:
    • Minst to lykter foran som gir hvitt eller gult fjernlys, når beltebilen eller beltemotorsykkelen er konstruert for en hastighet av 30 km/t eller mer.
    • To lykter foran som gir hvitt eller gult nærlys.
    • To lykter foran som gir hvitt parkeringslys.
    • Minst to lykter foran og minst to bak og/eller minst en på hver side som gir oransje, blinkende retningssignallys, når beltebilen eller beltemotorsyk­kelen er lukket.
    • Minst to lykter bak som gir rødt baklys.
    • Minst to røde refleksanordninger bak.
    • Lykt(er) bak som gir hvitt lys for kjennemerke.
  • Beltebil og beltemotorsykkel med bredde mindre enn 1 m skal ha:
    • En eller to lykter foran som gir hvitt eller gult fjernlys, når beltebilen eller beltemotorsykkelen er konstruert for en hastighet av 30 km/t eller mer.
    • En eller to lykter foran som gir hvitt eller gult nærlys.
    • Minst to lykter foran og minst to bak og/eller minst en på hver side som gir oransje, blinkende retningssignallys, når beltebilen eller beltemotorsyk­kelen er lukket.
    • Minst en lykt bak som gir rødt baklys.
    • Minst en rød refleksanordninger bak.
    • Lykt(er) bak som gir hvitt lys for kjennemerke.
  • Beltebil som under arbeid på veg nyttes i strid med bestemmelsene i trafikk­reglene (jfr. vegtrafikkloven § 11), eller som nyttes på slik måte at den kan være til særlig fare for annen trafikk, skal ha minst en varsellykt som gir blinkende, gult lys til alle sider.
  • Beltebil og beltemotorsykkel kan ha:

    stoppsignallys, hjelpefjernlys, kurve-/tåkelys, lykt(er) foran for varsling om at beltebilen eller beltemotorsykkelen trekker tilhenger eller tilhengerredskap, lys­horn, markeringslys, hvite refleksanordninger foran, gule refleksanordninger på sidene, nødsignallys, svakt lysende eller belyste reklameskilt e.l., arbeidslys, ryg­gelys, tåkebaklys og lykt(er) innvendig for belysning av instrumenter og belys­ning i person-/godsrom.

    Dessuten kan beltebil og beltemotorsykkel som er konstruert for en hastighet mindre enn 30 km/t ha fjernlys, beltebil og beltemotorsykkel med bredde mindre enn 1 m ha parkeringslys, og beltebil og beltemotorsykkel som er åpen ha ret­ningssignallys.

  • Lykter eller refleksanordninger som har samme funksjon og som det er to eller flere av, skal være montert i et like antall og parvis være plassert jevnhøyt, en på hver side og i like stor avstand fra kjøretøyets ytterste kanter.  Lysene eller refleksene fra disse skal ha samme farge og tilnærmet samme lysstyrke.  Lykter som har samme funksjon, må være koplet slik at de bare kan lyse samtidig.
  • Summen av maksimalverdiene for lysstyrken fra hver av de lykter foran på bel­tebil og beltemotorsykkel som kan lyse samtidig, må være mindre enn 300 000 candela (tilsvarende 480 lux i en avstand av 25 m fra lyktene).
  • Lyktene skal være slik konstruert og så godt festet til kjøretøyet at vibrasjon eller utilsiktet endring av lyktenes stilling ikke finner sted.  Lykter som gir nærlys, kurve-/tåkelys eller ryggelys, må være slik innrettet at de kan innstilles nøyaktig på sikker måte.
  • Påbudte lykter og refleksanordninger som beltebil eller beltemotorsykkel er god­kjent med, må ikke endres uten godkjenning av Statens bilsakkyndige.
  • Ettermontering av tillatte lykter og refleksanordninger må skje i overensstem­melse med de krav som er fastsatt av Vegdirektoratet.

Beltebil skal ha signalhorn som gir tilstrekkelig lyd med jevn styrke og tonehøyde. Lyden må ikke være overdrevet kraftig eller skingrende.  Dersom beltebil har flere signalhorn, skal de være koplet slik at de bare kan lyde samtidig.

Beltebil skal ha minst to speil av tilstrekkelig størrelse som skal være utformet og plassert slik at de gir tilstrekkelig utsyn bakover fra førerplassen.

  • Vindu skal være tilstrekkelig solid og godt gjennomsiktig.  Det må være slik utført at gjenstander som sees gjennom det ikke blir forvrengt.  Det samme gjelder for vindskjerm som føreren skal se gjennom.

    Vindu skal være av sikkerhetsglass.  Frontvindu eller deler av det skal være slik at det gir føreren tilstrekkelig sikt også når det er sprukket.

  • Beltebil med frontvindu skal ha motordreven vinduspusser som på effektiv måte pusser tilstrekkelig del av frontvinduet.  Lukket beltebil skal dessuten ha effektiv defroster.  Lukket beltemotorsykkel skal ha effektiv defroster og motordreven vinduspusser som nevnt.
  • Lukket beltebil og beltemotorsykkel skal ha solskjerm av tilstrekkelig størrelse foran førerplassen.

Beltebil og beltemotorsykkel skal ha fast montert enten dørlås, tenningslås, gear­lås, rattlås eller annen fast montert låsinnretning med likeverdig sikkerhet, slik at uvedkommende hindres i å bruke kjøretøyet.

Utstyr for transport og for sikring av last skal være solid utført, egnet for formålet og forsvarlig festet til kjøretøyet, slik at det ikke oppstår fare for at utstyret eller det som transporteres løsner under bruk.

Del av tilhengerkopling som er montert på beltebil eller beltemotorsykkel (trekk­del), skal være solid utført, godt festet, lett og sikker å betjene og sikker mot utilsiktet løsning.

Beltebil og beltemotorsykkel skal bak ha plass for kjennemerke.  Plassen skal ha tilstrekkelig størrelse og rimelig høyde over vegbanen.

Kjennemerket skal være plassert vinkelrett eller tilnærmet vinkelrett på kjøretøy­ets lengdeakse og slik at bokstaver og tall står vertikalt eller tilnærmet vertikalt og er lett leselig.

Lukket beltebil med plass for flere enn 8 personer foruten fører, skal ha brannslok­kingsapparat av godkjent type.  Det skal være plassert på lett synlig og lett tilgjengelig sted.

Traktor og motorredskap skal være bygd, innrettet og utstyrt slik at de tåler de påkjenninger som de vanligvis utsettes for og kan nyttes uten å volde unødig fare eller ulempe og slik at fare for brann mest mulig unngås.

  • Traktor og motorredskap skal være konstruert og garantert av fabrikanten for største akseltrykk, boggitrykk og totalvekt.
  • Traktor og motorredskap skal være slik konstruert at deres egenvekt og største totalvekt er mest mulig jevnt fordelt på hjul som står på samme aksel og er hensiktsmessig fordelt mellom akslene.  Minst 20% av nevnte vekter må hvile på de styrende hjul.
  • Traktors og motorredskaps ramme eller annen bærende konstruksjon må ha til­strekkelig styrke i forhold til største totalvekt.
  • Traktor og motorredskap må ikke utstyres med tilhengerkopling, plogfeste, arbei­dsredskap m.v. uten at rammen eller annen bærende konstruksjon tåler de eks­tra påkjenninger som bruk av slikt utstyr medfører.
  • Traktor og motorredskap som er konstruert for en hastighet av 30 km/t eller mer, skal ha luftfylte dekk eller dekk med tilsvarende egenskaper godkjent av Vegdi­rektoratet.  Dekkene skal ha mønstret slitebane med mønsterdybde minst 1 mm. På kjøretøy som nevnt skal hjul som står på samme aksel skal ha dekk med til­nærmet samme egenskaper.  Hjul må være i rimelig statisk og dynamisk balanse.
  • Traktors og motorredskaps aksler, fjærer, hjul med dekk, belter m.v. må ha til­strekkelig styrke i forhold til største totalvekt.
  • Traktor og motorredskap skal være innrettet slik at det fra førerplassen er til­strekkelig utsikt fremover og til sidene.
  • Traktor og motorredskap må utvendig være formet og utstyrt slik at de ikke for­årsaker unødig skade ved sammenstøt eller påkjørsel.

    Innvendig må karosseri være slik formet og utstyrt at fører og passasjerer ikke utsettes for unødig fare.

  • Sitteinnretninger på traktor og motorredskap skal være solide, godt festet og stå støtt.  De må ikke ha skarpe kanter eller utstikkende deler som kan medføre unødig fare for fører eller passasjerer ved oppbremsing, sammenstøt e.l.  Hengs­lede og leddede sitteinnretninger og rygglener til slike skal kunne festes sikkert i den stilling de skal stå i under bruk.
  • Sitteinnretning for fører skal være slik formet og plassert at den gir føreren en gunstig og sikker kjørestilling.

    Sitteinnretning for passasjerer må være formet og plassert slik at den gir pas­sasjerene en tilfredsstillende sittestilling og slik at sitteinnretning og passasjer ikke hindrer førerens betjening av kjøre- og kontrollinnretningene.

  • Antall sitteplasser på traktor og motorredskap bestemmes ut fra den plass kjøre­tøyet har, antallet tilfredsstillende sitteinnretninger og kjøretøyets største aksel­trykk/boggitrykk og totalvekt, jfr. § 117, nr. 3.
  • Sitteinnretning skal ha tilfredsstillende fotstøtte.  Sitteinnretning, fotstøtte m.v. skal være slik plassert og avskjermet at fører og passasjerer er effektivt beskyt­tet mot hjul og andre bevegelige eller spisse eller skarpe deler.  Ingen del av sitteinnretningen eller fotstøtten må rage utenfor kjøretøyets karosseri, hjul eller annen solid del av kjøretøyet.  På traktor av type som skal være utstyrt med førervern, skal sitteinnretningene være slik plassert at fører og passasjerer har tilfredsstillende beskyttelse av vernet.

Alle betjeningsinnretninger som skal brukes under kjøring, må være slik innrettet og plassert at føreren lett kan betjene dem.  Instrumentbelysning og kontrollamper må ha tilstrekkelig styrke uten å virke blendende.

Traktor og motorredskap skal være konstruert slik at de kan styres på en lett og sikker måte.

  • Traktors og motorredskaps drivstoffanlegg for flytende eller gassformig drivstoff skal være solid og fritt for lekkasje.  Anlegget må være slik utført, plassert, festet og beskyttet at det ikke kan påføres skade ved mekaniske påkjenninger eller varmepåkjenninger og at fare for brann ved eventuell lekkasje så langt gjørlig unngås.
  • Materialene i drivstoffanlegget må være motstandsdyktig mot korrosjon, varme og kulde og være egnet for det drivstoff som skal brukes og ikke være lett brennbart.  Drivstofftank må være fremstilt av ikke brennbart materiale.

Traktor og motorredskap med egenvekt 400 kg eller mer skal kunne kjøres bak­over ved hjelp av motoren.

  • Traktor og motorredskap skal være innrettet og utstyrt slik at de ikke unødig ut­vikler skadelig eller sjenerende gass eller røyk.

    Eksosanlegg skal være fritt for lekkasje og føre eksosgass fra motor og var­meapparat ut i friluft på hensiktsmessig og effektiv måte.

  • Traktor og motorredskap skal være innrettet og utstyrt slik at de ikke utvikler unødig eller sjenerende akustisk støy.
  • Traktor og motorredskap skal ha:
    • Driftsbremseanlegg (fotbrems) som kjøretøyets avbremsing skal kunne kontrolleres med og kjøretøyet kunne stanses med på sikker, hurtig og effektiv måte uansett kjøretøyets hastighet eller belastningstilstand.

      På traktor og motorredskap som er konstruert for en hastighet av 50 km/t eller mer, skal driftsbremseanlegget virke på alle hjul.

      På traktor og motorredskap som er konstruert for en hastighet av 30 km/t eller mer, men mindre enn 50 km/t, skal driftsbremseanlegget virke på hjul som bærer 70% eller mer av kjøretøyets aktuelle totalvekt.

      På traktor og motorredskap som er konstruert for en hastighet mindre enn 30 km/t, skal driftsbremseanlegget virke på hjul som bærer 50% eller mer av kjøretøyets aktuelle totalvekt.

      Driftsbremseanlegget skal gi full bremsevirkning ved en gangs betje­ning av bremsepedalen.  For driftsbremseanlegg hvor slitasje i anlegget har innvirkning på bremsepedalens betjeningsveg, skal full bremsevirk­ning oppnås uten at pedalen tilbakelegger mer enn ⅔ av full vandring. Hjul på samme aksel skal parvis ha tilnærmet lik bremsevirkning.  Anleg­get skal tåle en kraft på minst 100 kp på bremsepedalen.

      Driftsbremseanlegget må kunne betjenes av føreren fra førerplassen mens han holder begge hender på styreinnretningen.

      Hydraulisk driftsbremseanlegg skal være fritt for lekkasje.

      Driftsbremseanlegg med vakuum- eller trykkluftoverføring skal ha vakuum eller lufttrykk som foreskrevet av fabrikanten.  Vakuumet eller lufttrykket skal oppnås på bestemt tid.  Anlegget skal være fritt for lek­kasje.

    • Nødbremseanlegg, dersom kjøretøyet er konstruert for en hastighet av 50 km/t eller mer og ikke har belter.  Nødbremseanlegget skal kunne tilsettes med varierende styrke og kunne stanse kjøretøyet på rimelig veglengde uansett dets hastighet eller belastningstilstand.  Nødbremseanlegget må kunne brukes når det oppstår feil i driftsbremseanleggets overføringsinn­retning og ellers på vilkårlig tidspunkt.

      Nødbremseanlegget kan være:

      • den gjenværende del av driftsbremseanlegget dersom dette har to eller flere overføringskretser og en av disse faller ut,
      • den gjenværende del av driftsbremseanlegget dersom dette har to eller flere overføringskretser og eventuell hjelpekraftinnretning opphører å virke,
      • kjøretøyets parkeringsbremseanlegg,
      • særskilt nødbremseanlegg.

      Nødbremseanlegg må kunne betjenes av føreren fra førerplassen mens han holder minst en hånd på styreinnretningen.

    • Parkeringsbremseanlegg som skal kunne holde kjøretøyet i ro selv om føreren ikke er til stede.  Bremsen skal virke effektivt på minst ett hjul på hver siden av kjøretøyet og bremseflatene skal holdes i tilsatt stilling av en innretning som virker rent mekanisk.  For parkeringsbremseanlegg hvor slitasje i anlegget har innvirkning på betjeningsinnretningens betje­ningsveg, skal full bremsevirkning oppnås uten at betjeningsinnretningen tilbakelegger mer enn ⅔ av full vandring.

      Parkeringsbremseanlegget må kunne betjenes av føreren fra fører­plassen.

  • Alle deler i bremseanlegg må være solide og motstandsdyktige mot korrosjon og elding og skal være slik montert at de ikke er utsatt for skade p.g.a. vibrasjon, varme, mekanisk påkjenning e.l.
  • På hydraulisk bremseanlegg må bare benyttes enten godkjent bremsevæske eller annen væske som foreskrevet av fabrikanten.
  • Det må ikke foretas endring av godkjente bremseanlegg uten godkjenning av Statens bilsakkyndige.
  • Det elektriske ledningsnett skal være tilstrekkelig dimensjonert for den strøm­styrke det skal føre.  Ledninger skal være godt isolert og være slik lagt opp og festet at de ikke utsettes for skadelig mekanisk eller kjemisk påkjenning eller skadelig varmepåkjenning.  Sikringer skal være riktig dimensjonert.
  • Det elektriske utstyr skal være slik innrettet at det ikke utvikler unødig elektro­magnetisk støy.
  • Traktor og motorredskap som er konstruert for en hastighet av 30 km/t eller mer, skal ha:
    • Minst to lykter foran som gir hvitt eller gult fjernlys.
    • To lykter foran som gir hvitt eller gult nærlys.
    • To lykter foran som gir hvitt parkeringslys.
    • Minst to lykter foran, minst to bak og minst en på hver side som gir oran­sje, blinkende retningssignallys.
    • Minst to lykter bak som gir rødt baklys.
    • Minst to lykter bak som gir rødt stoppsignallys og som tennes straks drifts­bremsen betjenes.
    • Minst to røde refleksanordninger bak.
    • Lykt(er) bak som gir hvitt lys for kjennemerke, når traktoren eller motor­redskapen er registrert.
  • Traktor og motorredskap som er konstruert for en hastighet av 10 km/t eller mer, men mindre enn 30 km/t, skal ha:
    • To lykter som gir hvitt eller gult nærlys.
    • To lykter som gir hvitt parkeringslys fremover.
    • Minst to lykter foran og minst to bak og/eller minst en på hver side som gir oransje, blinkende retningssignallys.
    • Minst to lykter bak som gir rødt baklys.
    • Minst to røde refleksanordninger bak.
    • Lykt(er) bak som gir hvitt lys for kjennemerke, når traktoren eller motor­redskapen er registrert.
  • Traktor og motorredskap som er konstruert for en hastighet mindre enn 10 km/t, skal ha:
    • En eller to lykter som gir hvitt eller gult nærlys.
    • To lykter som gir hvitt parkeringslys fremover.
    • Minst to hvite refleksanordninger foran, når traktoren eller motorredska­pen har bare en lykt som gir nærlys.
    • Minst to lykter bak som gir rødt baklys.
    • Minst to røde refleksanordninger bak.
  • Traktor og motorredskap som nyttes som utrykningskjøretøy (jfr. vegtrafikkloven § 11) skal ha minst en varsellykt som gir blinkende, blått lys til alle sider.
  • Traktor og motorredskap som under arbeid på veg nyttes i strid med bestemmel­sene i trafikkreglene (jfr. vegtrafikkloven § 11), eller som nyttes på slik måte at den kan være til særlig fare for annen trafikk, skal ha minst en varsellykt som gir blinkende, gult lys til alle sider.
  • Traktor og motorredskap kan ha:

    hjelpefjernlys, kurve-/tåkelys, lykt(er) foran for varsling om at traktoren eller motorredskapen trekker tilhenger eller tilhengerredskap, lyshorn, markeringslys, hvite refleksanordninger foran, gule refleksanordninger på sidene, nødsignallys, svakt lysende eller belyste reklameskilt e.l., arbeidslys, ryggelys, tåkebaklys og lykt(er) innvendig for belysning av instrumenter og belysning i person-/godsrom.

    Dessuten kan traktor og motorredskap som er konstruert for en hastighet mindre enn 30 km/t ha fjernlys og stoppsignallys, og traktor og motorredskap som er konstruert for en hastighet mindre enn 10 km/t ha retningssignallys.

  • Lykter eller refleksanordninger som har samme funksjon og som det er to eller flere av, skal være montert i et like antall og parvis være plassert jevnhøyt, en på hver side og i like stor avstand fra kjøretøyets ytterste kanter.  Lysene eller refleksene fra disse skal ha samme farge og tilnærmet samme lysstyrke.  Lykter som har samme funksjon, må være koplet slik at de bare kan lyse samtidig.
  • Summen av maksimalverdiene for lysstyrken fra hver av de lykter foran på trak­tor og motorredskap som kan lyse samtidig, må være mindre enn 300 000 can­dela (tilsvarende 480 lux i en avstand av 25 m fra lyktene).
  • Lyktene skal være slik konstruert og så godt festet til kjøretøyet at vibrasjon eller utilsiktet endring av lyktenes stilling ikke finner sted.  Lykter som gir nærlys, kurve-/tåkelys eller ryggelys, må være slik innrettet at de kan innstilles nøyaktig på sikker måte.
  • Påbudte lykter og refleksanordninger som traktor eller motorredskap er godkjent med, må ikke endres uten godkjenning av Statens bilsakkyndige.
  • Ettermontering av tillatte lykter og refleksanordninger må skje i overensstem­melse med de krav som er fastsatt av Vegdirektoratet.
  • Traktor og motorredskap skal ha signalhorn som gir tilstrekkelig lyd med jevn styrke og tonehøyde.  Lyden må ikke være overdrevet kraftig eller skingrende. Dersom kjøretøyet har flere signalhorn, skal de være koplet slik at de bare kan lyde samtidig.
  • Traktor og motorredskap som nyttes som utrykningskjøretøy, skal i tillegg ha sig­nalhorn med stor lydstyrke og vekslende tonehøyde.

Traktor og motorredskap som er konstruert for en hastighet av 15 km/t eller mer og som har lukket førerhus, skal ha minst to speil, hvorav det ene skal være plassert utvendig på venstre side.

Traktor og motorredskap som er konstruert for en hastighet av 15 km/t eller mer og som ikke har førerhus, skal ha minst ett speil på venstre side.

Speilene skal ha slik størrelse og være slik utformet og plassert at de gir tilstrekke­lig utsyn bakover fra førerplassen.

  • Vindu skal være tilstrekkelig solid og godt gjennomsiktig.  Det må være slik utført at gjenstander som sees gjennom det ikke blir forvrengt.

    Vindu på traktor og motorredskap som er konstruert for en hastighet av 30 km/t eller mer, skal være av sikkerhetsglass.  Frontvindu eller deler av det på traktor og motorredskap som nevnt, skal være slik at det gir føreren tilstrekkelig sikt også når det er sprukket.

  • Traktor og motorredskap med frontvindu skal ha motordreven vinduspusser som på effektiv måte pusser tilstrekkelig del av frontvinduet.  Lukket traktor og mo­torredskap skal også ha effektiv ha defroster.  Når kjøretøyet er konstruert for en hastighet av 30 km/t eller mer, skal det dessuten ha effektiv vindusspyler.
  • Traktor og motorredskap med frontvindu skal ha solskjerm av tilstrekkelig stør­relse foran førerplassen.
  • På traktor og motorredskap som er konstruert for en hastighet av 50 km/t eller mer, skal hjul skal være tilstrekkelig skjermet.  Avskjermingen skal være solid og slik at den dekker hjulene i hele deres bredde og slik at den mest mulig effektivt hindrer fare og ulempe for annen trafikk ved vann-, søle- eller steinsprut fra hjul­ene.
  • Avstanden mellom hjul og avskjerming skal være slik at det blir tilstrekkelig plass for kjøretøyets fjæringsbevegelse.

Traktor og motorredskap skal ha fast montert enten tenningslås, gearlås, rattlås eller annen fast montert låsinnretning med likeverdig sikkerhet, slik at uvedkommende hindres i å bruke kjøretøyet.

Traktor og motorredskap som er konstruert for en hastighet av 50 km/t eller mer, skal ha hastighetsmåler plassert godt synlig fra førerplassen.  Den skal vise hastighe­ten i km/t med tilnærmet nøyaktighet og må ikke vise mindre hastighet enn den virke­lige.

Utstyr for transport og for sikring av last skal være solid utført, egnet for formålet og forsvarlig festet til kjøretøyet, slik at det ikke oppstår fare for at utstyret eller det som transporteres løsner under bruk.

Hjelpe- og arbeidsutstyr må være solid utført og forsvarlig montert og ha tilstrek­kelig sikkerhet mot feilbetjening.

Del av tilhengerkopling som er montert på traktor og motorredskap (trekkdel), skal være solid utført, godt festet, lett og sikker å betjene og sikker mot utilsiktet løsning.

Registreringspliktig traktor og motorredskap skal bak ha plass for kjennemerke. Plassen skal ha tilstrekkelig størrelse og rimelig høyde over vegbanen.

Kjennemerket skal være plassert vinkelrett eller tilnærmet vinkelrett på kjøretøy­ets lengdeakse og slik at bokstaver og tall står vertikalt eller tilnærmet vertikalt og er lett leselig.

Bestemmelsene i disse forskrifter unntatt §§ 84 og 86 gjelder ikke for motorred­skap som føres av gående.

Tilhenger og tilhengerredskap skal være bygd, innrettet og utstyrt slik at de tåler de påkjenninger som de vanligvis utsettes for og kan nyttes uten å volde unødig fare eller ulempe.

Tilhenger til bil skal være konstruert for en hastighet av 30 km/t eller mer.

  • Tilhenger og tilhengerredskap skal være konstruert og garantert av fabrikanten for største akseltrykk, boggitrykk og totalvekt.

    For campingtilhenger skal nevnte vekter være tilstrekkelig store for en nytte­last som minst er 50 kg + 15 kg pr. m2 av den flate som fremkommer som pro­duktet av karosseriets største utvendige lengde og bredde.

  • Tilhenger og tilhengerredskap skal være slik konstruert at deres egenvekt og største totalvekt er mest mulig jevnt fordelt på hjul som står på samme aksel og er hensiktsmessig fordelt mellom akslene.  Minst 20% av nevnte vekter må hvile på eventuelle styrende hjul.
  • Tilhengers og tilhengerredskaps ramme eller annen bærende konstruksjon må ha tilstrekkelig styrke i forhold til største totalvekt.
  • Tilhenger og tilhengerredskap må ikke utstyres med tipp, lasteapparat eller lig­nende uten at rammen eller annen bærende konstruksjon tåler de ekstra påkjen­ninger som bruk av slikt utstyr medfører.
  • Tilhenger som er konstruert for en hastighet av 30 km/t eller mer, skal være av­fjæret.

    Kravet kan fravikes for tilhenger til bil når tilhengeren er bestemt til transport av spesielt gods, dersom det er nødvendig av hensyn til tilhengerens stabilitet m.v.  Slik tilhenger skal bak være merket med skilt som angir at største hastighet ikke må overstige 30 km/t.

    Tilhenger som er konstruert for en hastighet av 30 km/t eller mer, skal dess­uten ha en tilfredsstillende anordning for demping av fjæringsbevegelsen når til­hengerens største totalvekt er 500 kg eller mer, men mindre enn 2 000 kg.

  • Tilhenger og tilhengerredskap som er konstruert for en hastighet av 30 km/t eller mer, skal ha luftfylte dekk eller dekk med tilsvarende egenskaper godkjent av Vegdirektoratet.  Dekkene skal ha mønstret slitebane med mønsterdybde minst 1 mm.  Hjul som står på samme aksel, skal ha dekk med tilnærmet samme egenskaper.  Hjul må være i rimelig statisk og dynamisk balanse.
  • Tilhenger og tilhengerredskaps aksler, fjærer og hjul med dekk må ha tilstrekke­lig styrke i forhold til største totalvekt.
  • Tilhenger og tilhengerredskap må utvendig være formet og utstyrt slik at de ikke forårsaker unødig skade ved sammenstøt eller påkjørsel.  Hengslede luker, kar­mer m.v. på sidene må ikke være slik innrettet at de ved åpning kan bli sperret i utstående stilling.
  • Avstanden fra bakkant av karosseri eller lasteplan til sentrum av bakakselen må ikke overstige 60% av avstanden mellom sentrum av bakakselen og
    • forreste aksel på slepvogn,
    • tilhengerfeste for påhengsvogn eller
    • svingskivens sentrum for semitrailer.

    Har kjøretøyet boggi bak, foretas måling etter foregående ledd til forreste boggiaksel hvis den bakerste kan løftes opp, ellers til midt mellom boggiakslene.

  • På tilhenger med avgrenset rom for bestemt type last (tank, betongtrommel o.l.) må vekten av den last det har plass for ikke overskride kjøretøyets største nytte­last.  Rommet må dessuten være slik plassert at største akseltrykk/boggitrykk ikke overskrides.

Styreinnretning for tilhenger og tilhengerredskap må være slik konstruert at den virker på en lett og sikker måte.

  • Tilhenger som er konstruert for en hastighet av 30 km/t eller mer, skal ha:
    • Driftsbremseanlegg dersom:
      • tilhengerens største totalvekt er 750 kg eller mer,
      • tilhengerens aktuelle totalvekt er større enn halvparten av motor­vognens egenvekt.  Campingtilhenger skal ha driftsbremseanlegg dersom dens tillatte totalvekt er større enn halvparten av motor­vognens vekt.

      Med driftsbremseanlegget skal tilhengerens avbremsing kunne kontrol­leres på sikker, hurtig og effektiv måte uansett tilhengerens hastighet eller belastningstilstand.

      Driftsbremseanlegget skal være av gjennomgående type (dvs. brem­seanlegg hvor føreren kan regulere hele vogntogets avbremsing fra fører­plassen med en betjeningsbevegelse), når tilhengerens største totalvekt er 1 500 kg eller mer.  Driftsbremseanlegget skal være av gjennomgående type eller av påløpstype (dvs. bremseanlegg hvor tilhengerens brems akti­veres av tilhengerens skyvekraft mot den trekkende motorvogn), når til­hengerens største totalvekt er mindre enn 1 500 kg.

      Driftsbremseanlegget skal virke på alle hjul og gi full bremsevirkning ved en gangs betjening av bremsepedalen på den trekkende motorvogn. For driftsbremseanlegg hvor slitasje i anlegget har innvirkning på bremse­pedalens betjeningsveg, skal full bremsevirkning oppnås uten at pedalen tilbakelegger mer enn ⅔ av full vandring.  Hjul på samme aksel skal parvis ha tilnærmet lik bremsevirkning.  Anlegget skal tåle en kraft på minst 100 kp på bremsepedalen.

      Hydraulisk driftsbremseanlegg skal være fritt for lekkasje.

      Driftsbremseanlegg med vakuum- eller trykkluftoverføring skal ha vakuum eller lufttrykk som foreskrevet av fabrikanten.  Vakuumet eller lufttrykket skal for hele vogntoget oppnås på bestemt tid.  Anlegget skal være fritt for lekkasje.

    • Automatisk bremseanlegg (dvs. bremseanlegg som trer i funksjon auto­matisk dersom tilhengeren skilles fra den trekkende motorvogn under kjø­ring), dersom tilhengerens største totalvekt er 1 500 kg eller mer.  Det automatiske bremseanlegget skal virke på alle hjul.
    • Parkeringsbremseanlegg, dersom tilhengerens største totalvekt er 750 kg eller mer.  Bremseanlegget skal kunne holde tilhengeren med last i ro selv om føreren ikke er til stede.  Bremsen skal virke effektivt på minst ett hjul på hver side av tilhengeren, og bremseflatene skal holdes i tilsatt stilling av en innretning som virker rent mekanisk.  For parkeringsbremseanlegg hvor slitasje i anlegget har innvirkning på betjeningsinnretningens betje­ningsveg, skal full bremsevirkning oppnås uten at betjeningsinnretningen tilbakelegger mer enn ⅔ av full vandring.

      Betjeningsinnretningen skal være slik plassert at den kan betjenes fra et sted som ligger ved tilhengerens drag eller på tilhengerens høyre side. Det må ikke være nødvendig å bøye seg inn under tilhengeren for å be­tjene parkeringsbremseanlegget.

  • Tilhenger som er konstruert for en hastighet mindre enn 30 km/t, skal ha:
    • Driftsbremseanlegg dersom:
      • tilhengerens eller tilhengerredskapens største totalvekt er 4 000 kg eller mer,
      • påhengsvogns eller påhengsredskaps aktuelle akseltrykk/boggi­trykk til sammen er større enn summen av motorvognens aktuelle akseltrykk/boggitrykk,
      • slepvogns eller slepredskaps aktuelle totalvekt er større enn halve motorvognens aktuelle totalvekt (jfr. dog § 139, nr. 5. c.).

      Med driftsbremseanlegget skal tilhengerens eller tilhengerredskapens avbremsing kunne kontrolleres på sikker, hurtig og effektiv måte uansett tilhengerens eller tilhengerredskapens hastighet eller belastningstilstand.

      Driftsbremseanlegget skal være av gjennomgående type eller separat betjent, når tilhengerens største totalvekt er 1 500 kg eller mer, eller når tilhengerredskapens største totalvekt er 3 500 kg eller mer.  Driftsbremse­anlegget skal være av gjennomgående type, påløpstype eller separat be­tjent, når tilhengerens største totalvekt er mindre enn 1 500 kg, eller når tilhengerredskapens største totalvekt er mindre enn 3 500 kg.

      Driftsbremseanlegget skal virke på hjul som bærer 50% eller mer av tilhengerens eller tilhengerredskapens vekt så vel med som uten last. Driftsbremseanlegget skal gi full bremsevirkning ved en gangs betjening av betjeningsinnretningen på den trekkende motorvogn.  For driftsbremse­anlegg hvor slitasje i anlegget har innvirkning på betjeningsinnretningens betjeningsveg, skal full bremsevirkning oppnås uten at betjeningsinnret­ningen tilbakelegger mer enn ⅔ av full vandring.  Hjul på samme aksel skal parvis ha tilnærmet lik bremsevirkning.  Anlegget skal tåle en kraft på minst 100 kp på bremsepedalen.

      Hydraulisk driftsbremseanlegg skal være fritt for lekkasje.

      Driftsbremseanlegg med vakuum- eller trykkluftoverføring skal ha vakuum eller lufttrykk som foreskrevet av fabrikanten.  Vakuumet eller lufttrykket skal for hele vogntoget oppnås på bestemt tid.  Anlegget skal være fritt for lekkasje.

    • Parkeringsbremseanlegg eller parkeringsklosser, dersom tilhengerens eller tilhengerredskapens største totalvekt er 750 kg eller mer.  Parkerings­bremseanlegget eller parkeringsklossene skal kunne holde tilhengeren eller tilhengerredskapen med last i ro selv om føreren ikke er til stede. Parkeringsbremsen eller -klossene skal virke effektivt på minst ett hjul på hver side av tilhengeren eller tilhengerredskapen.  Bremseflatene skal hol­des i tilsatt stilling av en innretning som virker rent mekanisk.  For parke­ringsbremseanlegg hvor slitasje i anlegget har innvirkning på betjenings­innretningens betjeningsveg, skal full bremsevirkning oppnås uten at betjeningsinnretningen tilbakelegger mer enn ⅔ av full vandring.

      Betjeningsinnretningen skal være slik plassert at den kan betjenes fra et sted ved tilhengerens eller tilhengerredskapens drag, eller på tilhenge­rens eller tilhengerredskapens høyre side.  Det må ikke være nødvendig å bøye seg inn under tilhengeren eller tilhengerredskapen for å betjene par­keringsbremseanlegget.

      Parkeringsklosser skal være varig festet til tilhengeren eller tilhenger­redskapen.

  • Alle deler i bremseanlegg må være solide og motstandsdyktige mot korrosjon og elding.  De skal være slik montert at de er lett tilgjengelige for inspeksjon og slik at de ikke er utsatt for skade p.g.a. vibrasjon, varme, mekanisk påkjenning e.l.
  • På hydraulisk bremseanlegg må bare benyttes enten godkjent bremsevæske eller annen væske som foreskrevet av fabrikanten.
  • Det må ikke foretas endring av godkjente bremseanlegg uten godkjenning av Statens bilsakkyndige.
  • Det elektriske ledningsnett skal være tilstrekkelig dimensjonert for den strøm­styrke det skal føre.  Ledninger skal være godt isolert og være slik lagt opp og festet at de ikke utsettes for skadelig mekanisk eller kjemisk påkjenning eller skadelig varmepåkjenning.  Sikringer skal være riktig dimensjonert.
  • Elektrisk utstyr skal være slik innrettet at det ikke utvikler unødig elektromagne­tisk støy.
  • Tilhenger som er konstruert for en hastighet av 30 km/t eller mer, skal ha:
    • Minst to lykter foran som gir hvitt markeringslys, når tilhengeren er bred­ere enn 1,6 m eller er bredere enn den trekkende motorvogn.
    • Minst to hvite refleksanordninger foran.
    • Minst to lykter bak som gir oransje, blinkende retningssignallys.
    • Minst to lykter bak som gir oransje, blinkende nødsignallys.
    • Minst to lykter bak som gir rødt baklys.
    • Minst to lykter bak som gir rødt stoppsignallys og som tennes straks drifts­bremsen på den trekkende motorvogn eller separat tilhengerbrems betje­nes.
    • Minst to trekantede, røde refleksanordninger bak.
    • Lykt(er) bak som gir hvitt lys for kjennemerke, når tilhengeren er regi­strert.
  • Tilhenger som er konstruert for en hastighet mindre enn 30 km/t skal ha:
    • Minst to hvite refleksanordninger foran.
    • Minst to lykter bak som gir oransje, blinkende retningssignallys.
    • Minst to lykter bak som gir rødt baklys.
    • Minst to trekantede, røde refleksanordninger bak.
  • Tilhengerredskap skal ha:
    • Minst to hvite refleksanordninger foran.
    • Minst to lykter bak som gir oransje, blinkende retningssignallys.
    • Minst to lykter bak som gir rødt baklys.
    • Minst to lykter bak som gir rødt stoppsignallys og som tennes straks drifts­bremsen på den trekkende motorvogn betjenes, når tilhengerredskapen er konstruert for en hastighet av 30 km/t eller mer.
    • Minst to trekantede, røde refleksanordninger bak.
  • Tilhengerredskap med bredde mindre enn 1 m kreves ikke utstyrt med lykter som nevnt foran under nr. 3, forutsatt at den ikke skjuler den trekkende motor­vogns påbudte lykter.

    Tilhengerredskap med bredde 0,8 m eller mer skal dog ha minst to hvite re­fleksanordninger foran og minst to trekantede, røde refleksanordninger bak.  Til­hengerredskap med bredde mindre enn 0,8 m skal foran og bak ha minst en refleksanordning som nevnt.

  • Tilhenger og tilhengerredskap kan ha:

    retningssignallys foran og på sidene, markeringslys, gule refleksanordninger på sidene, svakt lysende eller belyste reklameskilt e.l., arbeidslys, ryggelys, tåke­baklys og lykt(er) innvendig for belysning av instrumenter og belysning i per­son-/godsrom.

    Dessuten kan tilhenger og tilhengerredskap som er konstruert for en hastig­het mindre enn 30 km/t ha stoppsignallys, tilhenger som er konstruert for en has­tighet mindre enn 30 km/t og tilhengerredskap ha nødsignallys, og tilhenger som er konstruert for en hastighet mindre enn 30 km/t ha lys for kjennemerke.

  • Lykter eller refleksanordninger som har samme funksjon og som det er to eller flere av, skal være montert i et like antall og parvis være plassert jevnhøyt, en på hver side og i like stor avstand fra kjøretøyets ytterste kanter.  Lysene eller refleksene fra disse skal ha samme farge og tilnærmet samme lysstyrke.  Lykter som har samme funksjon, må være koplet slik at de bare kan lyse samtidig.
  • Lyktene skal være slik konstruert og så godt festet til kjøretøyet at vibrasjon eller utilsiktet endring av lyktenes stilling ikke finner sted.  Lykter som gir ryggelys, må være slik innrettet at den (de) kan innstilles nøyaktig på sikker måte.
  • Påbudte lykter og refleksanordninger som tilhenger eller tilhengerredskap er god­kjent med, må ikke endres uten godkjenning av Statens bilsakkyndige.
  • Ettermontering av tillatte lykter og refleksanordninger må skje i overensstem­melse med de krav som er fastsatt av Vegdirektoratet.
  • På tilhenger som er konstruert for en hastighet av 30 km/t eller mer, skal hjul være tilstrekkelig skjermet.  Avskjermingen skal være solid og slik at den dekker hjulene i hele deres bredde og slik at den mest mulig effektivt hindrer fare og ulempe for annen trafikk ved vann-, søle- og steinsprut fra hjulene.
  • Avstanden mellom hjul og avskjerming skal være slik at det blir tilstrekkelig plass for kjøretøyets fjæringsbevegelse.

Utstyr for transport og for sikring av last skal være solid utført, egnet for formålet og forsvarlig festet til kjøretøyet, slik at det ikke oppstår fare for at utstyret eller det som transporteres løsner under bruk.

Hjelpe- og arbeidsutstyr, herunder utstyr for av- og pålessing, må være solid utført og forsvarlig montert og ha tilstrekkelig sikkerhet mot feilbetjening.

  • Drag på tilhenger og tilhengerredskap skal være solid utført, godt festet og til­strekkelig dimensjonert i forhold til kjøretøyets største totalvekt og type.
  • Del av tilhengerkopling som er montert på tilhenger eller tilhengerredskap (drag­del), skal være solid utført, godt festet, lett og sikker å betjene og sikker mot utilsiktet løsning.
  • Mellom bil og tilhenger eller tilhengerredskap av nærmere fastsatt type og stør­relse skal det være en ekstra forbindelse av utførelse som er godkjent av Vegdi­rektoratet.

Registreringspliktig tilhenger skal bak ha plass for kjennemerke.  Plassen skal ha tilstrekkelig størrelse og rimelig høyde over vegbanen.

Kjennemerket skal være plassert vinkelrett eller tilnærmet vinkelrett på kjøretøy­ets lengdeakse og slik at bokstaver og tall står vertikalt eller tilnærmet vertikalt og er lett leselig.

  • Sykkel skal være bygd, innrettet, utstyrt og vedlikeholdt slik at den tåler de på­kjenninger som den vanligvis utsettes for og kan nyttes uten å volde unødig fare eller ulempe.
  • Sykkel skal være tydelig merket med fabrikasjonsnummer, som skal være angitt på rammen.  Nummeret skal være plassert og utført slik at det er godt synlig og varig og slik at det ikke lett kan fjernes eller endres.

Sykkel skal ha minst to separate driftsbremseanlegg som sykkelens avbremsing skal kunne kontrolleres med og sykkelen kunne stanses med på sikker, hurtig og effektiv måte.

Driftsbremseanleggene skal virke på alle hjul, det ene på sykkelens forhjul og det andre på sykkelens bakhjul.  Hjul på samme aksel skal parvis ha tilnærmet lik brem­sevirkning.

Betjeningsinnretningene skal virke uavhengig av hverandre og må kunne betjenes av føreren fra førerplassen mens han holder begge hender på styreinnretningen.

Sykkel skal ha rød refleksanordning bak.  På begge sider av pedalene skal det være hvit eller gul refleksanordning.  Refleksanordningene skal være av godkjent type.

Sykkel som brukes i mørke eller usiktbart vær på alminnelig beferdet veg eller område, skal foran ha lykt som gir hvitt eller gult lys og bak ha lykt som gir rødt lys. Lyktene skal være festet til sykkelen.  Lykten foran skal gi tilstrekkelig lys for kjøring uten å virke blendende.

Sykkel skal ha signalklokke.  Annet varselapparat er forbudt.

  • Registreringspliktig kjøretøy, jfr. § 124, skal være godkjent av vedkommende godkjenningsmyndighet før det tas i bruk.  Vegdirektoratet kan fastsette at også andre kjøretøy skal være godkjent før de tas i bruk.

    Godkjenningsmyndigheten fastsetter for godkjenningspliktig kjøretøy største akseltrykk, boggitrykk og totalvekt.

  • Kjøretøy skal ved registrering godkjennes for største akseltrykk, boggitrykk og totalvekt som er fastsatt av godkjenningsmyndigheten.

    Fra denne bestemmelse gjelder følgende unntak:

    • Kjøretøy som er slik innrettet at lasten, uansett dens størrelse, har samme angrepspunkt på kjøretøyet (eksempelvis permanent plassert svingskive), skal godkjennes for mindre totalvekt, akseltrykk/boggitrykk eller nyttelast enn de største, når angrepspunktet har slik plassering at de største vekter ikke kan utnyttes.

      Tillatt totalvekt, akseltrykk/boggitrykk og nyttelast beregnes ut fra de forskjellige lasters (personer og gods) angrepspunkt i forhold til akselsent­rene og full utnyttelse av største totalvekt eller største akseltrykk/boggi­trykk bak eller foran.

    • Følgende kjøretøy kan godkjennes for mindre totalvekt, akseltrykk/boggi­trykk og nyttelast enn de største, etter følgende retningslinjer:
      • Buss:

        Minste totalvekt og akseltrykk/boggitrykk beregnes ut fra min­ste lasts størrelse og plassering.  Minste last beregnes ut fra antal­let sitteplasser og påbudte ståplasser.

      • Kombinert bil:

        Minste totalvekt, akseltrykk/boggitrykk og nyttelast beregnes ut fra de forskjellige lasters angrepspunkt i forhold til akselsentrene og full utnyttelse av største totalvekt eller største akseltrykk/boggi­trykk bak eller foran.  Ved beregningen forutsettes at lasten på las­teplan/lasterom er jevnt fordelt.

      • Kjøretøy med avgrenset rom for bestemt type last (kjøretøy med tank, betongtrommel o.l.):

        Lasten i det avgrensede rom beregnes ut fra egenvekten av det gods som skal transporteres og volumet av det rom som kan bru­kes for last når det tas hensyn til fyllingsgrad, lastens varmeutvi­delse m.v.  Nedre grense for totalvekten og akseltrykkene/boggi­trykkene beregnes ut fra de forskjellige lasters (gods og personer) størrelse og angrepspunkt i forhold til akselsentrene.  (Jfr. § 6 nr. 6 og § 103 nr. 3.)

      • Traktor:

        Minste totalvekt, akseltrykk/boggitrykk og nyttelast beregnes ut fra dekkenes bæreevne.

      • Motorredskap:

        For motorredskap som ikke er innrettet for å bære gods under kjøring, fastsettes minste totalvekt og akseltrykk/boggitrykk og nyttelast ut fra egenvektens størrelse og fordeling på akslene og vekten og plasseringen av fører/passasjerer.

        For motorredskap som er innrettet for å bære gods under kjø­ring, fastsettes minste totalvekt, akseltrykk/boggitrykk og nyttelast ut fra dekkenes bæreevne med mindre bestemmelsene i pkt. B, litra c) kommer til anvendelse.

      • Campingtilhenger:

        Minste totalvekt og akseltrykk/boggitrykk beregnes ut fra nytte­lastens størrelse og plassering.  Nyttelasten skal være minst 50 kg + 15 kg pr. m2 av den flate som fremkommer som produktet av karosseriets største utvendige lengde og bredde.

  • Kjøretøy skal ved registrering godkjennes for det antall personer kjøretøyet mak­simalt har sitteplass for.  Buss og kombinert bil skal dessuten godkjennes for det antall personer kjøretøyet har ståplass for.  Kjøretøy kan dog ikke godkjennes for større antall personer enn det som kjøretøyet har nyttelast for.

    Vekten av hver person inklusive bagasje regnes til 75 kg.  For barn under 15 år regnes vekten inklusive bagasje til 50 kg.

  • Godkjent kjøretøy skal fremstilles til ny godkjenning dersom det foretas endring av kjøretøyet som gjør at det ikke lenger er i samsvar med vognkortet.  Det samme gjelder andre endringer av kjøretøyet som har betydning for trafikksik­kerheten, eksempelvis i bærende konstruksjoner, styring, forstilling, bremser m.v. eller dersom kjøretøyet blir utstyrt med trekkdel for tilhenger, tipp, kran eller lignende.  Godkjent kjøretøy skal også fremstilles til ny godkjenning dersom kjøretøyet er påført omfattende skader ved kollisjon, utforkjøring e.l.
  • Vegdirektoratet kan fastsette at det for visse deler og utstyr samt for personlig verneutstyr skal kreves spesiell godkjenning, og kan fastsette nærmere regler om godkjenningen.
  • Godkjenning av kjøretøy, del og utstyr foretas som:
    • Enkeltgodkjenning:  Godkjenning begrenset til enkelt eksemplar av kjøre­tøy, del eller utstyr.
    • Typegodkjenning:  Generell godkjenning av bestemt fabrikat og type av kjøretøy, del eller utstyr på grunnlag av godkjenning av ett eller flere eksemplarer.
  • Godkjenningspliktig kjøretøy skal være tydelig merket med fabrikat, understells­nummer (fabrikasjonsnummer) og typebetegnelse.

    Understellsnummer skal være angitt ved preging eller tilsvarende i rammen el­ler i egnet del i bærende konstruksjon når kjøretøyet ikke har ramme.  Det skal være plassert slik at det er godt synlig og utført slik at det vanskelig kan fjernes eller endres.

    Understellsnummer må ikke fjernes, endres eller flyttes uten samtykke av godkjenningsmyndigheten.

  • Vegdirektoratet fastsetter nærmere bestemmelser om hvordan godkjente deler og utstyr skal være merket.
  • Vegdirektoratet er godkjenningsmyndighet for typegodkjenninger og for deler og utstyr som kreves godkjent i henhold til § 117 nr. 5.
  • Statens bilsakkyndige er godkjenningsmyndighet for enkeltgodkjenninger.

    Bilsakkyndiges godkjenning av kjøretøy skal foretas i det distrikt hvor kjøre­tøyet registreres.

  • Kjøretøy, deler og utstyr som er pålagt godkjenningsplikt med hjemmel i andre lover enn vegtrafikkloven, skal i tillegg til den godkjenning som foretas av de myndigheter som er nevnt under nr. 1 og 2, være godkjent av vedkommende andre myndighet eller av den som denne har bemyndiget.
  • Kjøretøyets eier eller den som på eierens vegne har rådighet over kjøretøyet, er ansvarlig for at kjøretøyet blir fremstilt for godkjenning.
  • Norsk produsent av deler og utstyr er ansvarlig for at eventuell godkjenningsplikt for del eller utstyr er oppfylt.  For del og utstyr som ikke er produsert her i lan­det, er den som importerer delen eller utstyret ansvarlig for at eventuell godkjen­ningsplikt er oppfylt.

    Den som fører godkjenningspliktige deler og utstyr i handel har plikt til å brin­ge på det rene om delen eller utstyret er godkjent.  Det er forbudt å selge til ved­kommende formål deler og utstyr som ikke er godkjent dersom godkjenning i henhold til § 117 nr. 5 er påbudt for vedkommende del eller utstyr.

  • For typegodkjent del og utstyr er den som typegodkjenningen utstedes til ansvar­lig for at de enkelte deler og utstyr ved levering er identisk med det godkjente eksemplar.

    For typegodkjent kjøretøy er både innenlandsk fabrikant/importør og forhand­ler ansvarlig for at kjøretøyene ved levering er identisk med det godkjente eksemplar.  Vegdirektoratet fastsetter nærmere bestemmelser om vilkår for å be­nytte typegodkjenningsordningen.

  • Ved typegodkjenning skal skriftlig søknad sendes Vegdirektoratet.
  • Ved enkeltgodkjenning skal det eksemplar som det søkes godkjenning for, frem­stilles på det sted og til den tid som godkjenningsmyndigheten bestemmer.
  • Kjøretøy skal normalt fremstilles med det utstyr og i slik stand at kjøretøyets egenvekt kan bringes på det rene.  Dersom det anses nødvendig, kan godkjen­ningsmyndigheten forlange at kjøretøyet også fremstilles med last.

    Godkjenningsmyndigheten kan forlange at tilhenger fremstilles til godkjenning sammen med bestemt motorvogn, og tilhengerens godkjenning kan avgrenses for bruk til en bestemt motorvogn.

  • Godkjenningsmyndigheten kan forlange utlevert nødvendig antall deler og utstyr for prøving samt nærmere underlag i form av tegninger, beregninger, garantier m.v. i forbindelse med godkjenning.  Godkjenningsmyndigheten kan videre stille krav om spesielle undersøkelser ved prøveanstalt e.l.
  • Den som søker om godkjenning, kan pålegges å bære nødvendige utgifter i for­bindelse med undersøkelse, derunder stille til rådighet de nødvendige eksempla­rer av vedkommende del eller utstyr uten vederlag for skade oppstått ved for­svarlig undersøkelse.  Det samme gjelder for etterfølgende løpende kontroll som settes som vilkår for godkjenningen.
  • Godkjenningsmyndigheten eller politiet kan når som helst gi pålegg om at kjøre­tøy skal fremstilles til kontroll hos Statens bilsakkyndige (plasskontroll), uansett om kjøretøyet er godkjennings-/registreringspliktig eller ikke.
  • Statens bilsakkyndige og andre som Samferdselsdepartementet bemyndiger, samt politiet kan når som helst uten varsel kontrollere kjøretøy på vilkårlig sted (utekontroll), uansett om kjøretøyet er godkjennings-/registreringspliktig eller ikke.

    Ved slik kontroll plikter føreren å:

    • stanse straks og ellers forholde seg som det blir anvist ved tegn eller skilt,
    • oppholde seg ved kjøretøyet til kontrollen er avsluttet eller til det er gitt til­latelse til å forlate stedet,
    • vise frem offentlige dokumenter som det er påbudt å ha med under kjørin­gen samt eventuelle vektoppgaver som angår lasten,
    • kjøre til anvist veie- eller kontrollplass, og ved vektkontroll kjøre forsiktig opp på vekten etter anvisning av den som foretar kontrollen,
    • lesse av konstatert overlass, gods som er for bredt, for langt eller dårlig sikret.  Han plikter også å fjerne avlesset gods igjen innen fastsatt frist eller å skaffe annet kjøretøy og foreta omlasting når det kreves,
    • sørge for at overtallige passasjerer forlater kjøretøyet når det kreves,
    • etterkomme påbud om å foreta utbedringer av kjøretøy eller utstyr, før det kjøres videre,
    • avlevere kjennemerker og/eller kjøretøyets dokumenter når det kreves.
  • Vegdirektoratet eller den det bemyndiger kan på vilkårlig tidspunkt foreta kontroll av godkjenningspliktige deler og utstyr.

    Forretning for eller produsent av godkjenningspliktige deler eller utstyr har plikt til å utlåne nødvendige eksemplarer for kontroll når Vegdirektoratet eller den det bemyndiger forlanger det.

Godkjenning av kjøretøy, del eller utstyr kan tilbakekalles for avgrenset tid eller for alltid dersom de fastsatte krav ikke lenger oppfylles eller kjøretøyene, delene eller ut­styret ikke lenger er i overensstemmelse med det typegodkjente.

Fabrikant/importør eller forhandler som ikke oppfyller de plikter som han har påtatt seg, kan nektes adgang til å benytte seg av typegodkjenningsordningen.  Det samme gjelder dersom en forhandler utleverer kjøretøy med understellsnummer og kjenne­merke som ikke stemmer overens med vognkortet.

Motorvogn og tilhenger er registreringspliktig med følgende unntak:

  • Traktor som er konstruert for en hastighet mindre enn 20 km/t.
  • Motorredskap som er konstruert for en hastighet mindre enn 50 km/t samt motorredskap som er konstruert for en hastighet av 50 km/t eller mer og som bare brukes utenfor offentlig veg.
  • Tilhenger til uregistrert traktor og motorredskap.
  • Tilhenger til registrert traktor og motorredskap når tilhengeren bare brukes utenfor offentlig veg.
  • Tilhenger til beltemotorsykkel.
  • Tilhenger til beltebil når tilhengeren bare brukes utenfor offentlig veg.

For bruk av utenlandsk kjøretøy og midlertidig bruk av kjøretøy i riket gjelder sær­skilte bestemmelser.

Kjøretøys eier eller den som på eierens vegne har rådighet over det, er ansvarlig for at registreringsplikten oppfylles.

Statens bilsakkyndige forestår registreringen og fører register over registrerte kjø­retøy i vedkommende distrikt.

Vegdirektoratet fører register over registrerte kjøretøy i riket.

Melding til registrering gis på blankett fastsatt av Vegdirektoratet.

Før registrering skjer, må kjøretøyet være godkjent av Statens bilsakkyndige eller av Vegdirektoratet (typegodkjent).

Før registrering skjer, plikter dessuten eier eller den som på eierens vegne har rå­dighet over kjøretøyet, å fremlegge følgende:

  • Bevis for at toll og avgifter er betalt dersom det kreves.
  • Bevis for at kjøretøyet er trafikktrygdet eter bilansvarslova, eventuelt bevis for at det ikke trenger å være trygdet etter nevnte lov.
  • Identitetsbevis for eier av kjøretøyet.

Før kjøretøy tas i bruk skal det være registrert på kjøretøyets eier og utstyrt med vognkort og kjennemerke.

Registreringspliktig kjøretøy kan dog flyttes, prøves, demonstreres og kjøres i for­bindelse med registrering uten å være registrert.  I slike tilfelle skal kjøretøyet ha prø­vekjennemerke, som tildeles eller lånes ut av Statens bilsakkyndige.  Bruk av prøve­kjennemerke til andre formål er forbudt.

Vognkort utstedes av Statens bilsakkyndige.  Rettelser og tilføyelser i vognkortet må bare gjøres av Statens bilsakkyndige.

Registrert kjøretøy skal være utstyrt med kjennemerke av utførelse som fastsatt av Vegdirektoratet.

Statens bilsakkyndige bestemmer hvilket kjennemerke som skal tildeles det en­kelte kjøretøy.  Tildelt kjennemerke skal følge kjøretøyet uavhengig av eiers bopel. Det skal også følge kjøretøyet ved eierskifte.

Vegdirektoratet bestemmer hvilke kjennemerkeserier som skal nyttes ved de en­kelte registreringskontorer.

Statens bilsakkyndige kan forlange at kjøretøy utstyres med nytt kjennemerke dersom tidligere tildelt kjennemerke ikke lenger er i forskriftsmessig stand eller ikke passer inn i kjennemerkeseriene.

Kjennemerke av utførelse som fastsatt av Vegdirektoratet, må ikke brukes til an­dre formål enn det er bestemt for.

Bil skal ha kjennemerke foran og bak.  Annet registreringspliktig kjøretøy skal ha kjennemerke bak.

Kjøretøy skal, med de unntak som er nevnt nedenfor, ha kjennemerke med sorte tegn på hvit bunn.

  • Kjøretøy som utelukkende brukes utenfor offentlig veg, kan ha kjennemerke med lysegule tegn på sort bunn.  Kjøretøy som på grunn av vekter eller dimen­sjoner ikke tillates brukt på offentlig veg, skal ha slikt kjennemerke.  Kjøretøy med kjennemerke som nevnt kan dog krysse offentlig veg når brukstillatelse for akseltrykk/boggitrykk og lengde er innhentet, hvis dette er nødvendig etter § 137.
  • Kjøretøy som tilhører Forsvaret kan ha kjennemerke med sorte tegn på gul bunn.
  • Prøvekjennemerke skal ha hvite tegn på rød bunn.  Prøvekjennemerke som brukes på kjøretøy tilhørende Forsvaret, kan ha røde tegn på gul bunn.  Prøve­kjennemerke skal være plombert av Statens bilsakkyndige.

    Det skilles mellom:

    • Årsprøvekjennemerke, som kan tildeles den som har stadig bruk for det og som har fremlagt trafikktrygdeerklæring etter bilansvarslova.  Års­prøvekjennemerke må bare brukes i nærvær av innehaveren eller hans funksjonærer.

      For årsprøvekjennemerke med påskrift FOR TILHENGER kreves ikke trafikktrygdeerklæring.  Disse kjennemerker må bare brukes for til­henger.

    • Dagsprøvekjennemerke, som kan lånes ut for kortvarig bruk.  Den som har lånt dagsprøvekjennemerke, plikter å levere det tilbake i rengjort stand til Statens bilsakkyndige straks etter bruk.

    Ved kjøring med prøvekjennemerke skal kjøretøyet være i forskriftsmessig stand.  For kjøretøy med akseltrykk, boggitrykk, totalvekt, bredde eller lengde over det som er angitt i § 137 om brukstillatelse, må det, før kjøring med prø­vekjennemerke finner sted, innhentes slik tillatelse.

    Statens bilsakkyndige kan for en viss tid eller for alltid inndra prøvekjenne­merke som er brukt i strid med nevnte bestemmelser, og kan også nekte å låne ut prøvekjennemerke til firma eller person som tidligere har overtrådt bestem­melsene.

    For lån av årsprøvekjennemerke betales en årlig avgift.  For lån av dagsprø­vekjennemerke betales fastsatt gebyr.

Kjøretøy kan være utstyrt med nasjonalitetsmerke som fastsatt av Vegdirektoratet. Ved utpassering av riket skal registrert kjøretøy være utstyrt med slikt merke.

Kjøretøy tilhørende offisielt medlem av Corps diplomatique kan være merket med bokstavene CD.

Kjøretøy må ikke ha merke, skilt o.l. som kan forveksles med påbudt merke eller kjennemerke, eller som kan vanskeliggjøre identifikasjon av kjøretøyet.

Når kjøretøy skifter eier, skal både tidligere og ny eier senest innen 3 dager melde dette skriftlig til Statens bilsakkyndige i det distrikt hvor kjøretøyet sist er registrert. Meldingen skal gi opplysning om kjøretøyets kjennemerke og fabrikat, den tidligere og den nye eiers navn og adresse samt dato for eierskiftet.  Når kjøretøy tilhørende døds- eller konkursbo skal overdras til nye eier, skal melding gis av den som har myndighet til å handle på boets vegne.  Tilsvarende melding skal gis av den som forestår auksjon over kjøretøy som er inndratt av det offentlige.

Kjøretøy som skifter eier, må registreres på den nye eieren før det tas i bruk.

Eier av registrert kjøretøy eller den som på eierens vegne har rådighet over slikt kjøretøy, skal senest innen 3 dager gi skriftlig melding til Statens bilsakkyndige i det distrikt hvor kjøretøyet er registrert ved:

  • endring av kjøretøy slik at det ikke blir i samsvar med det som er angitt i vogn­kortet, eller ved bruksendring som medfører forandring av motorvognavgifter,
  • adresseendring, dersom dette vil vare lengre enn 4 måneder,
  • endring av navn.

Kjøretøy avregistreres ved at kjennemerkene leveres til Statens bilsakkyndige el­ler ved at politiet eller Statens bilsakkyndige inndrar kjennemerkene.

Innleverte og inndratte kjennemerker oppbevares av Statens bilsakkyndige i en måned.

Politiet kan inndra kjennemerke og vognkort dersom:

  • kjøretøy ikke blir omregistrert når det er bestemt i medhold av vegtrafikkloven § 15, jfr. kjøretøyforskriftene § 132,
  • kjøretøy ikke blir fremstilt til kontroll når det er bestemt i medhold av vegtra­fikkloven § 19, jfr. kjøretøyforskriftene § 122, eller pålegg om utbedring av mangel ikke er etterkommet innen fastsatt tid,
  • kjøretøy ikke er i forsvarlig stand,
  • trafikktrygd for motorvogn etter bilansvarslova ikke blir holdt i kraft, eller skyl­dig vågnadsum etter offentlig godkjente trygdevilkår ikke blir betalt innen 2 måneder etter varsel i samsvar med nevnte lov,
  • skyldig avgift ikke betales i rett tid.

Statens bilsakkyndige kan inndra kjennemerke og vognkort i tilfelle som er nevnt i det foregående ledd når den bilsakkyndige under kontrolltjenesten finner grunn til dette.  Ellers kan han anmode politiet om å foreta slik inndragning.

  • Kjøretøy må ikke brukes, eller av eieren eller den som på eierens vegne har rå­dighet over det, tillates brukt, uten at selve kjøretøyet samt påbudt og tillatt utstyr som det har er i forsvarlig stand og oppfyller de krav som er fastsatt.
  • Kjøretøy som er godkjenningspliktig, må, med eller uten last, ikke brukes, eller av eieren eller den som på eierens vegne har rådighet over det tillates brukt, med større akseltrykk, boggitrykk eller totalvekt enn det er registrert for, eller tillatt for av godkjenningsmyndigheten når det ikke er registreringspliktig.

    Kjøretøy som ikke er godkjenningspliktig, må, med eller uten last, ikke bru­kes, eller av eieren eller den som på eierens vegne har rådighet over det tillates brukt, med større akseltrykk, boggitrykk eller totalvekt enn det er tillatt for av fabrikanten.

  • Kjøretøy/vogntog, eller kjøretøy/vogntog inklusive last, må ikke brukes, eller av eieren eller den som på eierens vegne har rådighet over det tillates brukt, med større lengde, bredde, akseltrykk, boggitrykk eller totalvekt enn det som er tillatt for vegen eller tillatt etter brukstillatelsen.
  • Når føreforhold gjør det nødvendig, må kjøretøy ikke brukes uten at hjulene er sikret tilstrekkelig veggrep ved bruk av pigger, kjettinger e.l.

    I motorvogn med totalvekt 3 500 kg eller mer skal under kjøring på snø- eller isdekket veg medføres kjetting som er tilpasset kjøretøyets hjul.  Avstanden mel­lom tverrlenkene i kjetting må ikke være større enn at minst en lenke alltid vil ligge an mot kjørebanen.

    Kjøretøy må ikke brukes dersom det har hjul eller belter eller utstyr på disse som kan volde uforholdsmessig skade på vegbanen.

    Piggdekk, kjettinger e.l. må ikke brukes i perioden 1. mai — 15. oktober med mindre særlige kjøreforhold gjør det nødvendig.

  • I bil skal medføres varseltrekant av godkjent type, til bruk for varsling når bilen ved motorstopp, punktering m.v. har måttet hensettes i strid med trafikkreglene eller på sted hvor den kan medføre særlig fare for andre trafikanter.
  • Kjøretøy som er godkjenningspliktig og/eller registreringspliktig, må ikke brukes, eller av eieren eller den som på eierens vegne har rådighet over det tillates brukt, uten å være godkjent henholdsvis registrert.  Dokument som viser at kjø­retøyet er godkjent eller registrert, skal medbringes under kjøring.
  • Kjøretøy må ikke brukes, eller av eieren eller den som på eierens vegne har rå­dighet over det tillates brukt, på offentlig veg uten at det er gitt brukstillatelse av vedkommende myndighet hvis det er dimensjonert og/eller registrert for:

    Akseltrykk over 6 tonn,

    boggitrykk over 9 tonn,

    totalvekt over 15 tonn,

    bredde over 2,35 m,

    eller hvis kjøretøyet medregnet last har lengde over 10,0 m.

    Det samme gjelder kjøretøy tilkoplet tilhenger eller tilhengerredskap (vogn­tog) hvis:

    tilhengeren eller tilhengerredskapet har akseltrykk eller boggitrykk over 4 tonn eller bredde medregnet last over 2,35 m eller vogntogets totalvekt med full last er over 15 tonn eller lengden medregnet last er over 10,0 m.

  • Vedkommende myndighet etter bestemmelsene foran er:
    • Statens bilsakkyndige når det gjelder generell brukstillatelse for riksveger i den utstrekning han har fullmakt fra Vegdirektoratet og for fylkesveger og kommunale veger i den utstrekning han har fullmakt fra vegsjefen i vedkommende fylke.
    • Vegsjefen eller den han gir fullmakt når det gjelder brukstillatelse for riks-, fylkes- og kommunale veger innen vedkommende fylke.
    • Vegdirektoratet eller den det gir fullmakt.
  • Brukstillatelsen skal bringes med under kjøring.
  • Under teleløsning kan vegsjefen sette ned de tillatte akseltrykk og boggitrykk.
  • Kjøretøy som er godkjenningspliktig, må ikke brukes, eller av eieren eller den som på eierens vegne har rådighet over det tillates brukt, med større antall per­soner på noen av sitteinnretningene eller på andre plasser enn det er tillatt for av godkjenningsmyndigheten.

    Kjøretøy som ikke er godkjenningspliktig, må ikke brukes, eller av eieren el­ler den som på eierens vegne har rådighet over det tillates brukt, med større antall personer på noen av sitteinnretningene eller på andre plasser enn det er bestemt for av fabrikanten.

  • I tillegg til de personer nedenfor nevnte kjøretøy er bestemt for eller tillatt for, kan dog under forutsetning av at de tillatte vekter ikke overskrides og befordrin­gen kan skje på en betryggende måte:
    • I personbil medtas ett barn under 15 år i baksetet såfremt plassen tillater det.
    • I lastebil, varebil eller kombinert bil medtas inntil 8 personer på lasteplan eller i godsrom.  Lasteplan må ha lemmer med høyde 40 cm eller mer, målt fra lasteplanet eller eventuell sitteinnretning.  Flere enn 8 personer må ikke medtas på lasteplan eller i godsrom uten at kjøretøyet er særskilt godkjent for det.
    • På traktor medtas inntil 2 personer i bakmontert transportkasse.  Tran­sportkassen må være solid og slik utført og festet at kassen vil kunne hin­dre traktoren i å steile.  På hver side og bak skal kassen ha lem med høyde 40 cm eller mer, målt fra kassegulvet eller eventuell sitteinnret­ning.  Foran skal kassen ha lem av størrelse og form som effektivt skjer­mer passasjerene mot hjul og andre bevegelige eller spisse eller skarpe deler.
    • På tilhenger som trekkes av motorvogn som er konstruert for en hastighet mindre enn 30 km/t, medtas inntil 4 personer.  Tilhenger må ved slik tran­sport ha lasteplan med lem foran med høyde 1 m eller mer og lem på sidene med høyde 40 cm eller mer, målt fra lasteplanet eller eventuell sit­teinnretning.  Lemmene må være solid utført og festet slik at de tåler de påkjenninger de kan bli utsatt for ved eventuell velt.
    • På moped medtas ett barn under 7 år, når barnet er betryggende plassert på særskilt sete og er beskyttet mot hjuleiker, kjeder m.v.
    • På sykkel medtas ett barn ynder 7 år, når syklisten er 16 år eller eldre og barnet er betryggende plassert på særskilt sete og er beskyttet mot hjul­eiker, kjeder m.v.
  • Motorsykkel må ikke brukes til å trekke tilhenger eller tilhengerredskap.
  • Motorvogn må ikke brukes til å trekke tilhenger eller tilhengerredskap med større hastighet enn tilhengeren/tilhengerredskapen er konstruert for.
  • Motorvogn må ikke brukes til å trekke tilhenger eller tilhengerredskap uten at dens trekkdel er av type og størrelse som er tillatt for vedkommende tilhenger eller tilhengerredskap, eller uten at tilhengerens eller tilhengerredskapens drag­del passer til motorvognens trekkdel.
  • Motorvogn må ikke brukes til å trekke tilhenger eller tilhengerredskap som over­fører så stor vekt til motorvognen at største akseltrykk, boggitrykk eller totalvekt som er fastsatt for motorvognen overskrides, eller at den grense for minimums­belastning på de styrende hjul som er fastsatt for motorvognen underskrides.
  • Motorvogn må ikke brukes til å trekke tilhenger eller tilhengerredskap med aktu­ell totalvekt som er større enn den vektgrense for tilhenger som vedkommende motorvognfabrikk har fastsatt for motorvognen.

    Dessuten gjelder:

    • Motorvogn med største totalvekt 3 500 kg eller mer og som er konstruert for en hastighet av 30 km/t eller mer, må ikke brukes til å trekke tilhenger eller tilhengerredskap med aktuell totalvekt som er større enn 1,5 ganger motorvognens aktuelle totalvekt.
    • Motorvogn med største totalvekt mindre enn 3 500 kg og som er konstru­ert for en hastighet av 30 km/t eller mer, må ikke brukes til å trekke tilhenger eller tilhengerredskap med aktuell totalvekt som er større enn 0,9 ganger motorvognens egenvekt.  Motorvogn som nevnt må ikke bru­kes til å trekke campingtilhenger med tillatt totalvekt som er større enn 0,9 ganger motorvognens egenvekt.
    • Motorvogn som er konstruert for en hastighet av 30 km/t eller mer, må ikke brukes til å trekke tilhengerredskap som ikke har driftsbremseanlegg dersom vogntogets aktuelle totalvekt er større enn motorvognens tillatte totalvekt.
  • Motorvogn som er konstruert for en hastighet av 30 km/t eller mer, må ikke bru­kes til å trekke tilhenger eller tilhengerredskap uten at den aktuelle vekt på driv­ende hjul er minst 0,2 ganger1 vogntogets aktuelle totalvekt.
  • Motorvogn som er konstruert for en hastighet av 30 km/t eller mer, må ikke bru­kes til å trekke tilhenger uten at motorvognen har en motorstyrke på 8 hk2 (DIN) eller mer pr. tonn aktuell totalvekt av vogntoget.
  • Motorvogn med bredde 2,10 m eller mer må ikke brukes til å trekke tilhenger el­ler tilhengerredskap som er bredere enn den trekkende motorvogn.  Motorvogn som nevnt, kan dog brukes til å trekke semitrailer som er inntil 30 cm bredere enn den trekkende motorvogns bredde over forskjermene/førerhuset.

    Motorvogn med bredde mindre enn 2,10 m må ikke brukes til å trekke tilhen­ger eller tilhengerredskap som er bredere enn 2,10 m.

    Traktor som er konstruert for en hastighet mindre enn 30 km/t, kan dog bru­kes til å trekke tilhenger eller tilhengerredskap med bredde mindre enn 2,20 m selv om traktoren er smalere.  For tilhenger eller tilhengerredskap med bredde 2,20 m eller mer, må tilhengerens eller tilhengerredskapens bredde ikke være mer enn 30 cm større enn traktorens bredde.

1Endret til 0,18 ganger ved senere endring av forskriften.
2Endret til 7 hk ved senere endring av forskriften.
  • Motorvogn må ikke trekke mer enn én annen motorvogn av gangen.
  • Trekking av motorvogn med defekte bremser må skje på en slik måte at den trukne motorvogn kan avbremses på en forsvarlig måte.
  • Stang, tau o.l. som brukes til trekking, skal være tydelig merket.
  • Last skal være slik plassert at føreren får tilstrekkelig sikt og ikke blir hindret i å manøvrere kjøretøyet på forsvarlig måte og slik at påbudt tegn, lys eller kjenne­merke ikke blir tildekket.
  • Lasten skal være slik plassert at vekten blir mest mulig jevnt fordelt på hjul som står på samme aksel og hensiktsmessig fordelt mellom akslene.  For kjøretøy som har styrende hjul, skal minst 20% av kjøretøyets aktuelle totalvekt hvile på disse hjul.
  • Ingen del av lasten må strekke seg utenfor kjøretøyets sider uten at særskilt til­latelse er gitt av politiet for kjøring inne et byområde, av vegsjefen for kjøring innen et fylke og av Vegdirektoratet for kjøring gjennom flere fylker.

    Last må ikke stikke ut foran kjøretøyets fremre begrensning i originalutfø­relse.  Dog kan ved enkelttransporter lasten om nødvendig stikke inntil 1 m ut foran kjøretøyets fremre begrensning.

  • Last skal være fastgjort dersom det er nødvendig på grunn av dens tyngde eller beskaffenhet for øvrig.  Festingen skal være slik at lasten ikke kan medføre fare for person, volde skade på eiendom, slepe på vegen, falle av kjøretøyet eller fremkalle unødig støy.

    Kjetting, tau, presenning eller annet som tjener til å feste eller verne lasten, må ha tilstrekkelig styrke, være fast og sikkert festet og ikke henge løst utenfor kjøretøyet eller slepe på vegen.

  • Last som strekker seg 15 cm eller mer utenfor kjøretøyets sider (jfr. § 141 nr. 3 første ledd), skal foran og bak være tydelig merket.  Merkingen skal være minst 50 cm høy og minst 25 cm bred og utført med avvekslende røde og gule striper som skal være skråstilt og ca. 5 cm brede.  Fargen skal være varig fluoriserende eller av type som er godkjent av Vegdirektoratet.

    Last som strekker seg utenfor kjøretøyets sider, skal i mørke eller usiktbart vær foruten med anordning som nevnt, foran på hver side være merket med minst to lykter som gir hvitt lys fremover, og bak på hver side med minst to lyk­ter som gir rødt lys bakover.  Lyktene skal ha en lysåpning på minst 30 cm2 og være plassert over hverandre.  Lyset må ikke virke blendende og skal være godt synlig på en avstand av minst 150 m.

    Merking og lykter skal være anbrakt ytterst på lasten og slik at de er godt synlige forfra og bakfra.  Om mulig må overkant av merking og lykter ikke være høyere enn 2,0 m over vegbanen.

    Kjøretøy eller kjøretøy inklusive last som har en bredde over 2,50 m, skal varsles med varsellykt som gir blinkende, gult lys til alle sider.

  • Last som stikker 1,0 m eller mer ut bak kjøretøyet, skal på den ytterste delen være merket med anordning som har avvekslende rød og hvit farge og som er slik utformet at den fra alle sider har et synlig areal på minst 250 cm2.  Det røde materiale skal være lysreflekterende.  Anordningen skal være plassert slik at den er godt synlig bakfra og fra sidene.

    Ved tilfeldige transporter kan merkingen skje på annen tydelig måte.

    I mørke eller usiktbart vær skal merkingen foruten med anordning som nevnt, skje med lykt som gir rødt lys bakover og til sidene.  Lykten skal ha en lysåpning på minst 30 cm2.  Lyset må ikke virke blendende og skal være godt synlig på en avstand av minst 150 m.

  • Last som stikker ut foran kjøretøyet (jfr. § 141 nr. 3 annet ledd), skal være mer­ket med anordning som nevnt i nr. 2 første ledd, eller på annen tydelig måte. Anordningen skal være plassert slik at den er godt synlig forfra og fra sidene.
  • Utstyr, redskap m.v. som stikker ut foran, bak eller på siden av kjøretøy, skal være merket som nevnt foran, dersom ikke spesielle regler for vedkommende utstyr, redskap m.v. er fastsatt av Vegdirektoratet.

Vegdirektoratet kan gi nærmere bestemmelser om kjøretøys konstruksjon, deler og utstyr, bruk, registrering m.m. og om godkjenning og kontroll av kjøretøy, deler og utstyr.

  • Vegdirektoratet kan gjøre generelle unntak eller unntak i enkelttilfelle fra kjøre­tøyforskriftene.
  • Kjøretøy som bare brukes utenfor offentlig veg, er unntatt fra bestemmelsene i kap. II § 105 nr. 2 og i kap. V § 136 nr. 4 annet ledd, § 137, § 139 nr. 6, 7 og 8, § 140, § 141 og § 142, i den utstrekning kjøretøyene likevel kan brukes på for­svarlig måte.
  • Kjøretøy som er registrert på kjennemerke med lysegule tegn på svart bunn, kan av Statens bilsakkyndige unntas fra bestemmelsene i kap. II i den utstrekning det finnes rimelig og forsvarlig.
  • Kjøretøy som ikke er registreringspliktig og som bare brukes utenfor offentlig veg, er unntatt fra bestemmelsene i kap. II i den utstrekning kjøretøyene likevel kan brukes på forsvarlig måte.
  • Disse forskrifter skal gjelde slik:
    • Kapitel II, Krav til kjøretøy, skal gjelde for registreringspliktig kjøretøy som registreres første gang i Norge 1. januar 1971 eller senere, og for kjøretøy som uten registreringsplikt tas i bruk første gang i Norge 1. janu­ar 1971 eller senere, dog slik at:
      • § 5, nr. 2, § 32, nr. 2, § 77, nr. 1 og § 102, nr. 2 (om mønsterdybden i dekk), skal gjelde straks, uten hensyn til når kjøretøyet er regi­strert eller tatt i bruk.
      • § 6, nr. 7 (om skillevegg i varebil), skal gjelde straks for varebiler som utstyres med vinduer i godsrommets sidevegger, uten hensyn til når kjøretøyet er registrert eller tatt i bruk.
      • § 13, nr. 1 (om minste motoreffekt), skal gjelde bil som registreres første gang i Norge 1. ja­nuar 1972 eller senere.
      • § 17, nr. 1, litra g) og h) (om lykter bak), § 17, nr. 4 (om taklykt på drosje) og § 107, nr. 1 unntatt litra d), nr. 2, nr. 3 og nr. 4 (om lyk­ter og refleksanordninger på tilhenger og tilhengerredskap), skal gjelde fra 1. september 1970, uten hensyn til når kjøretøyet er registrert eller tatt i bruk.
    • Kapitel III, Godkjenning og kontroll av kjøretøy, deler og utstyr, skal gjel­de straks.  Kjøretøy som er registrert første gang i Norge før 31. desem­ber 1969 etter bestemmelser gitt i eller med hjemmel i forskrifter av 3. juni 1942, kreves dog ikke omregistrert etter bestemmelsene i § 117 nr. 2.
    • Kapitel IV, Registrering av kjøretøy, skal gjelde fra 1. april 1971.  Dog skal § 124 gjelde fra 1. januar 1971.

      Kjøretøy som uten registreringsplikt har vært brukt i Norge før 1. janu­ar 1971, men som etter disse forskrifters kapitel IV pliktes registrert, kan brukes også etter 1. januar 1971 hvis de er meldt til registrering i samsvar med § 127.  Retten til slik bruk bortfaller hvis kjøretøyet ikke fremstilles til godkjenning og registrering når Statens bilsakkyndige innkaller det, eller hvis registrering etter slik fremstilling ikke blir foretatt.

      Kjøretøy registrert som lett motorsykkel før 1. januar 1971 skal inntil videre regnes som lett motorsykkel også etter nevnte dato.

    • Kapitel V, Vilkår for bruk av kjøretøy, skal gjelde fra 1. april 1971, dog slik at:
      • § 136 nr. 5 skal gjelde fra 1. januar 1971, uten hensyn til når bilen er registrert.
      • § 139 nr. 6 og nr. 8 gjelder ikke for kjøretøy som er registrert første gang i Norge eller tatt i bruk i Norge uten registreringsplikt før 1. ja­nuar 1971.
      • § 139 nr. 7 gjelder ikke for motorvogn som er registrert første gang i Norge eller tatt i bruk i Norge uten registreringsplikt før 1. januar 1972.
    • Kapitel VI, Utfyllende bestemmelser og unntaksbestemmelser, skal gjelde straks.
  • Av motorvognforskrifter gitt av Arbeidsdepartementet 3. juni 1942, med senere endringer, sist gitt av Samferdselsdepartementet 28. mars 1967, skal følgende bestemmelser fortsatt gjelde for kjøretøyer som er registrert første gang i Norge før 1. januar 1971:  § 2, første ledd, jfr. dog nr. 1, a) (i) ovenfor; § 4; § 5, jfr. dog nr. 1, a) (iv) ovenfor; §§ 6–9; § 11; § 11 a; § 12, femte til siste ledd, jfr. dog nr. 1, a) (iv) ovenfor for så vidt angår § 107; § 13; § 15, nr. 3 og §§ 38–39.

    For kjøretøy som nevnt i nr. 1, c), annet ledd, gjelder de bestemmelser som er nevnt i foregående ledd så langt de passer, fra det tidspunkt kjøretøyet blir registrert.

    For kjøretøy som er tatt i bruk i Norge uten registreringsplikt før 1. januar 1971, og som også etter disse forskrifters § 124 er unntatt fra registreringsplik­ten, gjelder fortsatt §§ 34–36 i motorvognforskriftene av 1942.

    For øvrig oppheves nevnte forskrifter fra 1. januar 1971.  Dog skal §§ 20–33 i disse gjelde til 1. april 1971.

  • Bestemmelsene i nr. 2 ovenfor skal ikke være til hinder for at kjøretøy som der nevnt kan ha andre lykter som fyller kravene i disse forskrifters kapitel II og be­stemmelser gitt med hjemmel i dem, forutsatt at bestemmelsene om samlet lys­mengde i § 17, nr. 7, § 43, nr. 7, § 65, nr. 6 og § 87, nr. 8, overholdes.
  • Vegdirektoratet kan gjøre unntak fra de bestemmelser som er nevnt under nr. 2 ovenfor i tilfelle hvor de stiller strengere krav enn det som følger av disse for­skrifter, generelt eller for det enkelte kjøretøy.
  • Vegdirektoratet kan gjøre unntak fra kravene i kapitel II for kjøretøy som regi­streres, eller tas i bruk uten registreringsplikt, før 1. januar 1972.  Vegdirektora­tet kan sette vilkår for slikt unntak.